Mann og kone, kjærester, bestevenner. I dag har vi bryllupsdag.

I dag har jeg og min kjære Jan Henrik bryllupsdag. Dagen der vi lovet hverandre å holde sammen og støtte hverandre i gode og onde dager.

Dagen vi viste verden hvor høyt vi elsker hverandre, og feiret det med mennesker som betyr mye for oss.

Bryllupsdagen er en dag jeg ser på som dagen hvor vi blir minnet på hva vi har lovet hverandre. Dagen der jeg tenker ekstra over hvor mye vi faktisk elsker hverandre. Jeg tenker på dette i det daglige også. Men på bryllupsdagen, er det litt ekstra tid for ettertanke.

Jeg er glad vi har denne dagen. Vi opplever mange både gode og onde dager. Mye medgang og til de grader også motgang. Dette er utfordrende for kjærligheten.

Forholdet vårt og kjærligheten blir satt på mange prøver. Der er dager hvor det så vidt holder. Der er perioder hvor kjærligheten og forelskelsen blir svakere. På grunn av motgang, på grunn av prøvelser, på grunn av at vi er slitne….

Heldigvis er kjærligheten vår såpass sterk at den er mye større enn tvilen. Den er mye sterkere enn den er svak. Vi elsker hverandre og vi har hverandre. Vi er to.

Vi må ta vare på det vi har sammen. Pleie det. For det er ingen selvfølge at vi holder sammen. Det handler mye om å se den andre og ikke bare hva jeg vil, hva jeg trenger, hva er mitt mål…

Et forhold er ganske sammenlignbart med været. Noen ganger stormer det, noen ganger er det strålende sol, noen ganger er det en laber bris, noen ganger er det iskaldt før det smelter og solen skinner igjen.

Og som været som forandrer seg men består, slik er også vårt forhold og vår kjærlighet. Vi består, vi står sammen, vi er mann og kone.

Jeg nyter periodene med sol og skyfri himmel, forelskelsen blomstrer og gjør seg sterkere til neste gang det stormer eller er kaldt. Ofte er det også vindstille. Slik er livet, slik er kjærlighet, slik er forholdet.

Vi har så vanvittig mye sammen, alt vi har fått til, alle små personene av meg og deg. Det er magisk! Oss to for alltid Jan Henrik ❤️

IMG_8207

IMG_8206

IMG_8208

En aldri så liten hyllest…

Til han som står ved min side. Mannen min, bestevennen min. Han som vet alt om meg. Han jeg stoler mer på enn noen andre.

Han som er klippen i livet og virker som han tåler alt. Selv om jeg vet han har mye å stri med så er han positiv og får oss andre til å føle oss trygge.

Det er han som tar den dårligste plassen i sofaen for at jeg skal få den beste. Det er han som reiser seg en ekstra gang og henter koppen jeg glemte, selv om vi begge er slitne.

Det er han som legger seg i sengen til en av ungene, når vår seng blir fylt opp av barn i løpet av natten og vi begge ligger med hodet på nattbordet.

IMG_0836

Det er han som har gitt meg barneflokken jeg drømte om.

Det er han som skryter av middagen selv om den ikke var noe særlig. Men som svarer ærlig dersom jeg spør direkte. Det er han som forteller meg hvor vakker jeg er og hvor forelsket han er i meg, selv om jeg akkurat har stått og trykket meg selv ned med ord som stygg, rar, feit osv. Det er han som løfter selvtilliten min. Han som får meg til å føle meg vakker og verdifull uansett hvordan jeg ser ut, uansett hva jeg gjør, uansett hvordan jeg er.

Det er han jeg kan krangle med, være rasende på, ha kriser med. Men som vi overvinner, igjen og igjen. Som styrker oss.

Ja det er han som tørker tårene mine når jeg gråter. Det er han som holder rundt meg og forstår.

Det er han som sitter i en stol ved siden av sengen når jeg har vært alvorlig syk. Bekymret, redd men rolig.

Det er han som har holdt ut svangerskaps-hormoner og fått meg til å føle meg som tidenes flinkeste rugemamma.

IMG_0837

Han har vært med på 7 barnefødsler, rolig, trygg, tilstede. Det er han som skryter av meg og motiverer meg. Det er han som gråter når han holder barna våre i armene for første gang. Det er han som tørker mine barseltårer, mange barseltårer…

Det er han jeg har blitt mer og mer forelsket i i løpet av de siste 25 årene som vi har kjent hverandre. Han som jeg har blitt nyforelsket i for hvert barn vi har fått. Han som jeg fremdeles savner når vi er fra hverandre, selv etter en liten stund. Han som jeg får sommerfugler i magen av å tenke på. Han som jeg beundrer.

Men han irriterer meg ofte grenseløst og jeg skjønner for eksempel ikke hvorfor han ikke bare kan bruke klesskapet. Hvorfor skal det være klær rundt omkring i huset når han har kleskap til det? Jeg kunne nok nevnt en drøss med irritasjonsmoment. Men jeg gjør det ikke. Jeg gneller nok om slikt i hverdagen.

Nei du fortjener en hyllest kjære. Du fortjener det fordi du er min helt og fordi du rett og slett er min. Takk for alt vi har sammen og for at vi går sammen. Takk for all kos og alle klemmer. Takk for at du tuller og kiler meg når jeg er irritert, slik at vi kan le det bort. Takk for alt du ordner. Takk for at du lar meg være sint for du vet at jeg er ferdig med det så snart jeg har sluppet litt på trykket. Takk for at du sier ifra når jeg blir for mye, når jeg tråkker over en grense, når jeg sårer deg. Takk for at du er åpen.

Takk for at vi fremdeles lærer hverandre å kjenne. Takk og pris for at du fant meg!

«Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt».