Dette er noe av det sterkeste jeg har opplevd

I går var det 1 år siden vi var på TV2 Livsstil med vår episode av serien Kjære Mamma.

Det å bli filmet, intervjuet og vist på tv for mange hundre tusen seeere, var noe helt ukjent og egentlig ganske skremmende. Men jeg var aldri i noe særlig tvil om at det var noe jeg ønsket.

Jeg hadde så lyst å få frem dette med at man kan være ufrivillig barnløs, og så kan det likevel ordne seg. Jeg ville også få frem de positive sidene med å ha en stor barneflokk og ikke minst gleden av å være mamma, enten man har ett eller flere barn.

Dette føler jeg kom frem i episoden vår, selv om det kunne vært verdifullt å få vist mye mer.

Det jeg ikke var forberedt på etter å ha vært på tv, var all den positive oppmerksomheten i etterkant. Jeg hadde ikke tenkt på noe annet enn at kanskje noen få fra øya vår kom til å kommentere neste gang jeg leverte i barnehagen, eller var på fotballtrening.

Men det ble langt mer enn det ja. Jeg har fått enormt mange meldinger, kommentarer på Facebook, sms’er og ikke minst direkte beskjed når jeg møter folk.

Spesielt har jeg fått kommentarer på samtalen i bilen med ungdommene. Og at jeg er en rolig og tilstedeværende mamma.

Det er rett og slett en stor gave, at jeg får oppleve dette. At jeg får så mye godhet og ros fra både kjente og ukjente.

Jeg tenker på alle foreldre som står på for sine barn, dag og natt, året rundt. Med kjærlighet, trygghet, støtte og tid. All den ros jeg har fått unner jeg dere også å få.

Det dere gjør er så verdifullt. I deres barns øyne og hjerte er dere verdens beste foreldre. Ta vare på den tittelen med stolthet og ære.

DE32C0CF-CDB1-4529-B05D-4865B7081A7C

En aldri så liten hyllest…

Til han som står ved min side. Mannen min, bestevennen min. Han som vet alt om meg. Han jeg stoler mer på enn noen andre.

Han som er klippen i livet og virker som han tåler alt. Selv om jeg vet han har mye å stri med så er han positiv og får oss andre til å føle oss trygge.

Det er han som tar den dårligste plassen i sofaen for at jeg skal få den beste. Det er han som reiser seg en ekstra gang og henter koppen jeg glemte, selv om vi begge er slitne.

Det er han som legger seg i sengen til en av ungene, når vår seng blir fylt opp av barn i løpet av natten og vi begge ligger med hodet på nattbordet.

IMG_0836

Det er han som har gitt meg barneflokken jeg drømte om.

Det er han som skryter av middagen selv om den ikke var noe særlig. Men som svarer ærlig dersom jeg spør direkte. Det er han som forteller meg hvor vakker jeg er og hvor forelsket han er i meg, selv om jeg akkurat har stått og trykket meg selv ned med ord som stygg, rar, feit osv. Det er han som løfter selvtilliten min. Han som får meg til å føle meg vakker og verdifull uansett hvordan jeg ser ut, uansett hva jeg gjør, uansett hvordan jeg er.

Det er han jeg kan krangle med, være rasende på, ha kriser med. Men som vi overvinner, igjen og igjen. Som styrker oss.

Ja det er han som tørker tårene mine når jeg gråter. Det er han som holder rundt meg og forstår.

Det er han som sitter i en stol ved siden av sengen når jeg har vært alvorlig syk. Bekymret, redd men rolig.

Det er han som har holdt ut svangerskaps-hormoner og fått meg til å føle meg som tidenes flinkeste rugemamma.

IMG_0837

Han har vært med på 7 barnefødsler, rolig, trygg, tilstede. Det er han som skryter av meg og motiverer meg. Det er han som gråter når han holder barna våre i armene for første gang. Det er han som tørker mine barseltårer, mange barseltårer…

Det er han jeg har blitt mer og mer forelsket i i løpet av de siste 25 årene som vi har kjent hverandre. Han som jeg har blitt nyforelsket i for hvert barn vi har fått. Han som jeg fremdeles savner når vi er fra hverandre, selv etter en liten stund. Han som jeg får sommerfugler i magen av å tenke på. Han som jeg beundrer.

Men han irriterer meg ofte grenseløst og jeg skjønner for eksempel ikke hvorfor han ikke bare kan bruke klesskapet. Hvorfor skal det være klær rundt omkring i huset når han har kleskap til det? Jeg kunne nok nevnt en drøss med irritasjonsmoment. Men jeg gjør det ikke. Jeg gneller nok om slikt i hverdagen.

Nei du fortjener en hyllest kjære. Du fortjener det fordi du er min helt og fordi du rett og slett er min. Takk for alt vi har sammen og for at vi går sammen. Takk for all kos og alle klemmer. Takk for at du tuller og kiler meg når jeg er irritert, slik at vi kan le det bort. Takk for alt du ordner. Takk for at du lar meg være sint for du vet at jeg er ferdig med det så snart jeg har sluppet litt på trykket. Takk for at du sier ifra når jeg blir for mye, når jeg tråkker over en grense, når jeg sårer deg. Takk for at du er åpen.

Takk for at vi fremdeles lærer hverandre å kjenne. Takk og pris for at du fant meg!

«Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt».