Så til de grader skrivesperre for tiden!

Det er så fortvilt. Jeg har et vell av opplevelser å skrive om, det har vært en meget innholdsrik både sommer og høst.

Men jeg står bom fast! Argh!

For å nevne noe så har jeg og familien vært i ukebladet Hjemmet, jeg har feiret stort 40-års jubileum hvor jeg fikk noen morsomme overraskelser, det har vært utfordringer med barna og det å ha mange barn, og mye annet. Masse, masse jeg kunne skrevet om. Men får ikke ut skrivefingeren!

Jeg har i det siste tatt et skikkelig grep om egen helse. Noe som burde vært gjort for lenge siden. Jeg tror nok dette er hovedårsaken til at jeg ikke klarer skrive. For det jeg går gjennom nå er svært krevende, både fysisk men ikke minst psykisk.

IMG_8875
Kos og trøst prioriteres…

Jeg må likevel fortsatt klare det meste hverdagen byr på. Huske ditt, huske datt, fotballtreninger, fotballkamper, håndballtreninger, lekser, ting som skal tas med på skolen, møter, ting som må skaffes, ting som må ordnes, henting, bringing, timeavtaler på sykehus, husarbeid, bursdager, gaver osv, osv.

Men jeg har et sterkt ønske om å fortsette å blogge. Så prøver litt til før jeg eventuelt må gi opp.

Jeg synes det har vært svært givende å blogge. Tjener ikke en eneste krone på det siden jeg har en såpass ukjent blogg ( i forhold til Komikerfrue, Fotballfrue, Treningsfrue, Sophie Elise, Mamma til Michelle osv. Men det passer meg likevel så utrolig godt å få skrevet ned tanker samtidig som jeg kan dele opplevelser med dere lesere. Kanskje jeg heller skal begynne å vlogge?? 😉

Trodde jeg skulle komme igang for fullt etter sommeren. Men slik ble det ikke. Det jeg holder på med i forhold til helsen min, krever såpass mye at det tar en veldig stor plass i livet mitt nå.

Jeg er ikke klar til å dele noe om det foreløpig men kanskje etterhvert.

Ellers så går dagene unna i en fei! Ungene er aktive, både hjemme og ute. Det er mye å følge opp.

Det å ha barn i så ulike aldere er svært utfordrene. Men på samme tid spennende. Det gjelder å ha hjertet, øyne og ører åpne. Morsinstinktet må hele tiden være skjerpet.

Tenåringene går gjennom mye for tiden og det er mange valg som skal tas, både på skole og privat. Det dukker stadig opp nye problemstillinger og de må følges tett, for at jeg skal kunne gi de de støtte og veiledning der det trengs.

Jeg går med en redsel for at jeg ikke klarer å fange opp følelser eller problem, at de går gjennom ting jeg ikke fanger opp. Men så langt har de snakket med meg om alt, slik at jeg føler at jeg er til stede emosjonelt sett. Vi har jo disse kjøreturene våre, der alt kan snakkes om i fred og ro. Uten forstyrrelser fra småsøsken eller gjøremål i hjemmet. Disse turene har løst mange problemer og gitt mor/ungdom forholdet sterkere enn sterkest.

Akkurat nå sitter jeg i bilen og skriver. Det er nok her jeg jobber best, både med skriving og ungdommer 😉 Hjemme er det så mye annet som skal gjøres og som tar oppmerksomheten min.

Det er nydelig vær på sunnmøre for tiden. Sol fra morgen til kveld og 19-23 (!) varmegrader. Høstfargene har begynt å komme frem, det er bare så utrolig nydelig! Selv om det er deilig så gleder jeg meg til det blir litt kaldere og gjerne regn og vind også. Jeg elsker nemlig høsten med alt den byr på av farger og vær, enten det er sol eller skyer.

Min lillesøster er en ivrig hobbyfotograf. Hun tok med seg to av småbarna for å ta noen høst-bilder av de. Og for noen flotte bilder! Hun har virkelig greid å fange det spesielle lyset som er på denne tiden.

IMG_8884

IMG_8873

IMG_8874

IMG_8872

Skulle hatt henne som fast fotograf for å gjøre bloggen mer visuelt tilfredsstillende, men tror ikke hun hadde orket å bo her, hehehe ☺️

Hvorfor jeg mener man bør redusere kjeftingen.

Jeg svever fortsatt etter overveldende respons både på bloggen og etter tv-programmet. Derfor er det lettere enn ellers å takle utfordringene som kan oppstå om morgenene. Som det her:

reduser kjeftingen_charlotte avseth

Men uansett, dette er et typisk tilfelle hvor jeg tar meg sammen og ikke kjefter. Det er lett å bli irritert når slikt skjer og rope til barnet. Men det synes jeg blir helt feil. Ja det er irriterende og det passer sjelden inn i timeplanen.

Men, tenk litt over det. Hun har ikke gjort noe galt, det var et uhell. Hun vil gjøre ting som vi andre og det gikk ikke denne gangen. Dersom jeg hadde kjeftet på henne her så ville hun følt at hun ikke mestret. Hva ville du følt om du fikk kjeft og irritasjonspreike når du mistet noe i gulvet?

Altså, jeg kan være streng og jeg kan kjefte. Kan til og med fly i flint! Barneoppdragelse er ikke alltid like enkelt.  Men det som er veldig, veldig viktig for meg er å ikke bruke unødvendig kjeft. Man bør ta seg to sekund og tenke over hvorfor ting skjedde. Hadde du selv følt det var rettferdig at du fikk kjeft om det samme hendte med deg?

Min rolle som mor handler ikke om en maktdemonstrasjon. Heller ikke å være nedlantende mot barna. Jeg skal gi de mestringsfølelse og veilede.

img_7171


Jeg har veldig mye mer på hjertet om dette temaet her men det får komme etterhvert.

Siden de fem største barna har høstferie er vi litt ekstra late om morgenen. Klokken er nesten ti og jeg har ennå ikke tatt morgenstell på de to minste som skal leveres i barnehagen. Jeg skal noen timer på jobb i dag og må ta å komme meg avgårde.