Søndag….

Minstemann våkner alltid ganske tidlig og da klarer han som oftes å vekke både en, to og tre søstre i samme slengen. Ikke alltid det er så bra i helgene men det er bare å komme seg opp og gå ned.

I dag tok jeg og de tre minste frokosten på stua mens vi såg filmen Mormor og de 8 ungene. En film vi kan kjenne oss en smule igjen i.

img_8454

Her er det godt å sitte med fyr i peisen og nyte en bitteliten stille stund om morgenen:

img_8458

I dag er det farsdag så da skal jeg lage en deilig frokost mens JH ligger og sover.
Kristiane og Josefine lager farsdagskort og som vanlig liker Josefine å jobbe oppå bordet som det her:

img_8461

Etter frokost skal vi i kirken. Josefine og de andre 4-åringene på øya skal få bok i dag og det er noe hun gleder seg veldig til.

Som alltid er det svært spennende om vi rekker å bli ferdige i tide. Alle skal stelles, kles på med fintøy og mange hår skal ordnes…

Men her kommer en av fordelene med å ha store barn i tillegg til små. Vi gjør det ofte slik at en av de store har ansvar for en av de små. Dvs de har hver sitt småsøsken å ordne med klær og hår.

Dette er svært effektivt og de store er veldig flinke til å ordne hår og de små synes det er stas med en storesøster som duller og steller.

Jeg merker stor forskjell på når jeg har hjelp fra de store og ikke. Husker når jeg hadde 3-4 som skulle ordnes uten hjelp, det tok mye tid og var svært stressende. Det tar altså mindre tid å komme oss avgårde nå med 7 barn enn når vi hadde 3.

Mengden av klær som skal letes frem, ting som skal organiseres og rot derimot, det er her mer av 😉 Og på dager som i dag da de største ikke hjelper til, da krever det både en del tid og tålmodighet for å bli ferdig.

Den farsdags-frokosten ble det desverre så som så med… Men han fikk speilegg og bacon bare at det ble alene på kjøkkenet. Ikke helt etter planen akkurat.

Vi rakk i det minste heldigvis kirka og alt gikk stort sett bra der.

Nesten hele flokken på vei til kirka:

img_8463

En kjempestolt 4-åring med boka si:

img_8465

Etter kirke ble det opprydding etter morgenkaoset og deretter en liten søndagsbiltur.
Senere koste vi oss med pizza og kake før JH dro på sykebesøk til sin mor.

Nå holder jeg på med legging av de fire minste og får heldigvis hjelp av de største til det i kveld. I morgen har jeg utrolig mye å ordne i forkant av operasjonen på tirsdag. Det er mye jeg må ha klart til familien skal «klare seg selv» noen dager.

Jeg gruer meg…

Det å ikke være bra nok og ikke bli inkludert.

Dette er et sårt tema.

Den ene jenta vår har i flere år hatt det ganske vanskelig, selv om hun er så ung. Det begynte allerede på barnehagen.

Hun passer ikke helt inn. Det er slik hun føler det. Det er det de andre i klassen gir henne beskjed om.

Hun blir litt mobbet, men det vondeste er at hun ikke blir inkludert. Ingen tar kontakt for å komme på besøk. Ingen inviterer henne på besøk. Hun har ingen bestevenn som hun kan søke trygghet hos på skolen. Og hei, hun er egentlig ikke vanskelig, hun har det vondt. Hcordan oppfører DU deg når du ikke har det bra…? Når du føler at du ikke er akseptert?

Hun vil slutte på skolen, eller helst skifte skole for hun vil fortsette å lære.

Men hun trenger å ha det bra.

Hva skal vi gjøre? Vi kan ikke tvinge de andre til å være med henne. Hun trenger ekte venner.

Vi prøver etter beste evne å støtte henne og fortelle henne at hun er bra nok og at det kommer til å ordne seg. Men hun er smart. Hun forstår spillet. Hun forstår at enkelte barn har mer makt enn andre. Hun forstår at hun ikke er inkludert.

Lille venn, mamma holder hånden din og klapper deg på kinnet. Tårene triller når jeg ser hvor trist du er. Jeg vet du har det vanskelig. Livet ditt skal være lek, glede og venner. Du har alt for mange bekymringer til tross for at du er så liten. Men jeg her her for deg. Jeg skal gjøre alt jeg kan for at du føler deg bra nok. At du skal føle deg verdifull og at du har din plass blant alle andre.

Det kommer til å ordne seg. Men det kan ta tid. I mellomtiden holder jeg hånden din og forteller deg at du betyr alt for meg. Jeg passer på deg.

Du er stor men likevel liten, liten men likevel stor…

img_8369

En begivenhetsrik lørdag.

På lørdag gjorde vi noe som vi svært sjelden gjør, nemlig å dra på kino. Dette er noe vi alle liker veldig godt men med så mange barn blir det ganske dyrt.

I går var det halv pris på billettene så da slo vi til og tok med hele gjengen bortsett fra Sofie som hadde andre planer i går.
Vi handlet snacks og drikke på Europris og Rema slik at totalt ble det en overkommelig pris for alle oss.

Flokken på vei for å se filmen Trolls på Løvenvold kino i Ålesund:

img_8135

img_8137

Etter kinoen reiste vi hjem og spiste litt mat. Jeg hadde kjøpt inn noen reker til meg og Kristiane, vi to elsker skalldyr og fisk! Det ble dermed en liten men koselig date med meg og henne på kjøkkenet. Det er mange måter å gi litt ekstra oppmerksomhet til hver av ungene, en slik ting som dette er en av de.

img_8138

Jeg prøver å passe på at alle ungene skal føle seg sett og hørt og at de skal føle at jeg er her for de. Jeg ønsker at de skal føle seg verdsatt og betydningsfulle. Og da er oppmerksomhet og tid grunnleggende ingredienser for å bygge opp et slikt fundament.

En halvtime ved kjøkkenbordet med reker og loff, det betyr så mye mer enn selve måltidet.

Det betyr alt for å nå inn til ungen og får ungen til å føle at jeg har tid, jeg ser deg.

Denne lørdagen var det mye som skjedde og ikke alt var planlagt. Blant annet en avslutningsfest på dagtid for fotballen som jeg ikke hadde fått beskjed om. Jeg måtte bare stupe i det og noe annet jeg ikke visste var at jeg måtte fremfor forsamlingen og snakke om fotball-lagene mine, i mikrofon… Jeg har egentlig total sceneskrekk så dette gjorde at det var like før jeg stakk fra hele arrangementet… Men jeg tenkte som så at nå er det bare å samle seg og være en god leder for fotball-jentene. Dermed måtte jeg bare gjennomføre og det gikk bedre enn fryktet, heldigvis.

Når jeg var ferdig med dette var jeg innom hjemme en liten stund før jeg kjørte de to minste ungene til foreldrene mine. Josefine og Kristian fikk næmlig lov til å overnatte fordi jeg og JH skulle på Årsfest for Giske IL.

På festen fremførte Sofie og Jan Henrik to sanger og det gikk utrolig bra. Sofie sang helt nydelig og sammen er de perfekt i mine øyne og ører.Jeg var ubeskrivelig stolt der jeg satt i salen.

Kvelden ble riktig fin, festen var vellykket med nydelig mat, god underholdning og hyggelige folk. Mange priser ble utdelt, fullt fortjent! Men helt på slutten av prisutdelingen fikk jeg meg en stor overraskelse. Det skulle deles ut en entusiast-pris til en person som har gjort en ekstra innsats og som utgjorde en forskjell for idrettslaget. Når navnet mitt ble ropt opp holdt jeg på å svime av!

Jeg har aldri mottatt noen pris før så dette var jeg totalt uforberedt på. Men for en ære og glede! Jeg hadde jo naturlig nok ingen takketale klar men jeg fikk iallfall sagt at det er ubeskrivelig hyggelig å bli sett og satt pris på. Det å vite at innsatsen man gjør blir lagt merke til og verdsatt. Det var virkelig en god følelse!

Og så fikk jeg med min sceneskrekk stå foran en forsamling for andre gang på én dag og snakke i mikrofon! Hahaha….

Enkelte dager begynner mer hektisk enn andre.

Før klokken var 9 i dag tidlig hadde jeg kjørt ned og opp veien til huset vårt hele seks ganger!

Først måtte jeg kjøre Sunniva og Kristiane til skolen for de var sent ute. Når de omsider var levert etter en panisk periode om morgenen, skulle jeg egentlig kjøre Josefine og Kristian direkte til barnehagen etterpå. Men så kom jeg på at jeg hadde glemt noen ullklær og da måtte jeg kjøre å hente dette først.

Etter levering i barnehagen kjørte jeg hjem for å rydde. Hver morgen ser kjøkkenet vårt ut som det ikke har blitt ryddet på noen dager. Men det er jo ikke tilfelle. Det er bare det at når så mange skal ha seg en rask frokost og mange matpakker skal lages, så blir det mange ting som blir brukt. Det er 9 glass, 9 fat, noen kniver osv. I tillegg skal det skjæres frukt, grønnsaker, noen vil ha egg i matpakken, noen vil ha yoghurt med müsli osv. Og når alt dette skjer i forholdsvis høyt tempo og ingen rekker å rydde etter seg…ja da står jeg igjen med et kjøkken som ser ut som det ikke har blitt ryddet siste uken….

Her er litt av kjøkkenet ETTER at mesteparten av rotet har blitt  ryddet bort:

img_8111

Etter jeg hadde ryddet det meste så skulle jeg kjøre Sofie til Jan Henrik sin jobb for hun hadde Operasjon Dagsverk der i dag. På vei dit kjørte vi til naboøya for å handle,men når vi kom til butikken kom jeg på at Johanne hadde bankkortet mitt fra i går. Selvfølgelig. Så da måtte jeg kjøre til skolen hennes for å hente det. Men kortet låg igjen hjemme, SELVFØLGELIG! Dermed måtte jeg kjøre hjem enda en gang….

Og deretter kjøre Sofie på jobb. Puh…

Dette ble ekstremt mye kjøring frem og tilbake i løpet av en morgen men det er heldigvis sjeldent det blir såpass mye.

Her er fra kontoret mitt som Sofie brukte i dag. Søsteren min og Jan Henrik jobber også her av og til da dette rommet brukes også til tekstiltrykking.

img_8114

Resten av dagen har forsåvidt gått relativt rolig for seg med handling, henting i barnehagen, fredagstaco med is til dessert.

Jeg må si at det å handle er for tiden litt spesielt. Det er fordi jeg opplever nesten hver gang jeg er på butikken at noen kommer bort til meg og sier de har sett meg på tv i programmet Kjære Mamma og de syntes det var sååå flott! Jeg får utrolig mange fine, gode ord fra både kjente og ukjente. Det gir meg stor glede og masse næring til å takle hektiske dager.

I kveld har jeg, Sofie og Jan Henrik vært på øyas klubbhus. Sofie og JH skulle øve før de skal opptre med et par sanger under idrettslagets årsfest i morgen.

Jeg elsker å høre Sofie synge og JH spille piano. Sofie har en myk og nydelig sangstemme og det å se og høre datteren min og mannen min spille/synge sammen er bare vakkert. Jeg blir så stolt og rørt!

Fra lydprøven:

img_8119

Gleder meg til i morgen men samtidig er jeg fryktelig nervøs. Det har jeg alltid vært før Sofie skal opptre. Helt siden hun stod foran en forsamling på Bedehuset og sang en julesang når hun var bare 7 år gammel. Jeg vet hun har kontroll og jeg vet det går bra men likevel er jeg utrolig nervøs, trolig mer enn Sofie som er den som skal opptré. Dette har nok litt med dette morsinstinktet å gjøre vil jeg tro, hehehe.

Vi er på etterskudd med legging av de minste ungene og kjøkkenet er nok en gang godt brukt, så jeg får nok denne kvelden til å gå også.

Ha en fin kveld! ❤️

Godt å være igang.

Ja i dag tidlig tok jeg meg tid til å begynne å pakke inn litt av årets julegaver. Jeg har en enorm jobb foran meg med innkjøp og innpakking. Hvert år har jeg som mål å være ferdig med julegavene innen november er ferdig. Dette fordi det er så utrolig mye som arrangeres i desember og for at vi skal ha bedre tid til det som er fint med førjulstiden.

img_8023

I år må jeg faktisk helst være ferdig innen midten av. november fordi skal jeg skal gjennom en operasjon. Etter denne operasjonen blir jeg nok litt redusert noen dager eller uker. Plutselig er desember her og da vil jeg slippe å fly rundt på kjøpesentere. Nei da er det mye bedre å være hjemme og tuske med julebakst og la ungene lage julepynt osv.

Det er dette som er målet men av erfaring vet jeg at desember kan være en fryktelig stressende måned og når julen kommer er jeg totalt utslitt slik at jeg ikke klarer å nyte julen skikkelig.

De årene jeg har vært ferdig med julegaver og penklær til ungene i oktober/november så har julen vært mye bedre.

Ellers har det i dag vært jobb hjemme, en oppvaskmaskin som sviktet, jobb noen timer på kontoret, to foreldresamtaler, to glemte treninger for de minste, en del kjøring og henting av unger og middag først til kvelds.

Spagetthi Bolognese stod på menyen i dag. De siste 20 årene har jeg laget pastaretter til middag på tirsdagene. Jeg rett og slett elsker pasta og kunne hatt det flere ganger i uka om det var opp til meg.

img_8025

img_7909

Nå holder jeg på med legging av de fire minste hvorav to er skikkelig mørkeredd for tiden. Det fører til at jeg må sitte ekstra lenge hos de før de sovner.

Selv om leggetiden kan være en prøvelse, spesielt med fire småbarn alene, så er dette den viktigste og fineste tiden av døgnet. Jeg bruker alltid å si noen fine ord til hvert av barna og gi masse klem og kos. Ofte får jeg høre fine ord tilbake og det er bare så herlig. Kristiane for eksempel bruker å si:

«God natt, du er verdens beste og snilleste mamma. Du er flink til å lage mat og til å passe på ungene dine. Du er hjertemammaen min. Jeg er glad i deg»

Må si jeg føler meg utrolig heldig når jeg får så mye kjærlighet.

img_7396

De siste to kveldene har jeg lagt meg i åttetiden om kvelden selv for jeg har vært så trett. Håper jeg klarer å holde meg våken i kveld for jeg trenger litt egentid. Trenger å sortere tanker og å slappe av litt. I morgen er det onsdag igjen og fridag på de to minste og da blir det nok mange sprell…

God kveld og god natt ☺️

Endelig litt tid til blogging.

Beklager at jeg ikke har fått oppdatert bloggen siste uken. Selv om det har vært en fotballfri uke så har det vært vanskelig å få tiden til å strekke til. Skjønner virkelig ikke hvordan jeg får det til å gå opp med treninger og kamper i tillegg…hehehe.

Uken har som sagt vært hektisk. Det er mange grunner til det men nok en gang blant annet pga div avtaler med helsevesenet, for både store og små. Når vi er mange så blir dette naturlig nok oftere enn folk generelt. Spesielt dersom det er tilstander som krever oppfølging. Akkurat nå er det jeg, en av storejentene og Josefine som trenger oppfølging.

For noen dager siden var vi hos øyelege med Josefine. Det viser seg at hun er langsynt og trenger briller. Vi har ikke merket så veldig mye til at hun kan ha synsproblemer men noen få signal har der vært.

Etter at jeg googlet og leste om langsynte barn så var det som om veldig mange puslespillbrikker falt på plass.

Helt siden Josefine var rundt et år har hun vært ekstremt aktiv og utagerende. I såpass stor grad at før hun skulle begynne i barnehagen når hun var 2,5 år, så tok vi et møte med ledelsen for «advare» om at hun kunne skade og skremme de andre barna. Heldigvis gikk det stort sett greit.

Hun hadde også hatt problemer med hørselen og fikk satt dren i ørene når hun var bare 1,5 år gammel. Dette fikk hun etter hele 9 antibiotika kurer i en periode på 10 måneder… En grusom tid for oss alle i familien men selvfølgelig verst for lille Josefine. Dette kommer ikke inn under det at hun er langsynt men det hører med til historien hennes.

For pga språkproblemer og utagerende oppførsel hadde hun spesialpedagog første tiden i barnehagen. Da fikk vi etterhvert avkreftet mistanken som svirret ang ADHD som vi og PPT var inne på at hun kunne ha. Heldigvis.

Men nå når jeg leste om langsynte barn så finner jeg ut at barn som er langsynte er urolige, grinete og umulige. Dette for å få ut spenningen og uroen i kroppen ved å hele tiden måtte anstrenge øynene.

Dermed fikk vi forklaringen på hvorfor hun har vært så ekstremt aktiv og utagerende. Det var ikke ADHD men rett og slett problemer med synet. Det skal sies at hun har roet seg en del siste året men det er nok fordi hun har levd såpass lenge med synsvansker at hun har funnet metoder for å kompensere.

Stakkars lille jenta vår, jeg får så vondt av å tenke på hvor sliten og anstrengt hun har vært. Er glad for at det ble fanget opp nå. For jeg leser at dersom barn som har synsproblemer ikke får behandling før de er 7 år, kan få varige synsskader. Og tenk å slite med dette i mange år før man får hjelp.

Josefine er helt i ekstase over å ha fått briller. Nå må vi bare håpe at hun fortsetter å ville bruke de. Men vil tro hun har det mye bedre med brillene sine, det kan virke slik ❤️

img_7943

Nå er det dusjing og hårvask av 4 små som står for tur. Deretter skal hår ordnes og kle skal letes frem. Finner jeg strømper til alle i dag mon tro? For strømper er noe jeg sliter med å vaske fort nok her i huset. Vi er altså 9 personer som bruker 2 strømper hver daglig, totalt 18 strømper daglig. I løpet av en uke blir det 126 strømper… Og så blir det noen ekstra skift pga gym og trening så jeg regner med det faktisk er nærmere 200 strømper som skal vaskes og pares i løpet av en uke. Er det egentlig rart jeg sliter med å vaske og håndtere disse raskt nok? 😉

Bukser, gensere osv er slikt som kan brukes et par-tre ganger før det vaskes, til de 5 største barna og oss voksne. Men strømper og undertøy skiftes daglig av alle.

img_7950

Mens jeg jobber på vaskerommet pusler barna nede. Jeg er alltid spent på hva som venter meg når jeg kommer ned… Det kan være mye søl og gris utover men i dag var det heldigvis av typen positivt rot møtte meg:

img_7952

Til og med laget skilt. Sikkert for at de frykter jeg skal rydde det vekk med en gang, haha! 😂

Vel dette får stå noen timer til for nå skal vi en tur på butikken. Det er svært sjeldent at jeg får med meg Jan på handletur så nå er jeg skikkelig glad! Ikke så mye som skal til for å glede meg med andre ord 😉

En annen som er glad i dag er Kristiane som endelig ble trukket ut til å ha med klassebamsen «Elly» hjem ☺️

img_7938

Solskinn og litt mer fotball.

God morgen!

Nok en vakker høstdag her på Sunnmøre…sola skinner og det er ikke en sky i sikte. Det blir en tur i fjøra i dag så vi får riktig nyte godværet 🙂

Senere i kveld kommer begge fotball-lagene som jeg trener hjem til oss. Vi skal ha avsluttningsfest for sesongen. Da blir det pizza, godis og forhåpentligvis noen artige innslag.

I går spilte J13 laget sin siste seriekamp og de klarte å få 2-2 mot et lag som har vunnet samtlige av sine kamper i år. Det er sterkt og jeg er bare så utrolig stolt! J13 laget mitt er et flott lag med god moral. I fjor tapte de alle kampene sine med unntak av én og i år har de vunnet nesten alle! De har stått på og jobbet for å bli bedre og det har gitt resultat. Jeg tror de har hatt det veldig kjekt også og fått en god mestringsopplevelse.

J14 har jeg skrevet om før at det er et helt nytt sammensatt lag som ikke hadde hatt mange treningene før vi ble kastet ut i kamper. Selv om vi tapte det meste så har det vært en kjempegod utvikling gjennom høsten og jeg har virkelig tro på at dette laget kommer til å vise seg mye bedre og sterkere til neste sesong.

Vi kommer til å trene gjennom hele vinteren for å holde formen oppe til kampene begynner igjen våren 2017.

img_7193

 

En sliten mamma/trenermamma

Dette er ikke er klageinnlegg men det har vært en veldig travel uke hittil og ikke mye tid for hverken tenking eller skriving, heller ikke avslapping.
Det har gått i ett kjør og jeg er på etterskudd på flere områder.

Mye er nok fordi jeg har vært til lege fire ganger denne uka, tre med unger og en selv. Dette er oftere enn normalt. Men uansett så føler jeg at jeg er så ofte på legekontoret at jeg krymper meg når jeg er der. Håper de som jobber der forstår at det blir litt oftere legebesøk enn gjennomsnittet når man har mange barn 😉

Det har også vært hele tre fotballkamper samt en fotballtrening denne uka. I morgen er den fjerde kampen og dermed femte dagen med fotball på under en uke.

I tillegg må livet gå som normalt. Lekser, logistikk, samtaler, handling, lage middag, henting og levering av minste ungene før og etter kamp og trening, kjøring til og fra aktiviteter, kveldsmat, rydding, leggetid osv.

Tidlig opp igjen om morgenen, stelle fire unger, frokost, matpakker, mer rydding osv. Vaskerommet fyller seg opp med jobb som jeg ikke rekker å ta unna. Når skal jeg bli ferdig der egentlig? Hehehe…

Jan Henrik jobber 15-timers dager 4-5 dager i uka. Godt jeg har en mamma som stikker innom med en hjelpende hånd av og til.

img_7692

Men jeg har i det minste fått tid til å ordne meg nok et system her i hjemmet denne uken. Det er en del hårbørster i sving her og for å blant annet spare tid er jeg avhengig av å ha system på enkelte ting. Det gjør også at de minste blir mer selvhjulpne. Det er en fordel for oss alle.

Dagens høydepunkt må være at jeg fikk en pakke i posten i dag fra en fantastisk dame som sendte arve-klær til minstemann. Dette kommer så utrolig godt med. Det koster ganske mye å ha mange barn og vi arver ikke fra noen.

I går måtte jeg bare legge meg når jeg var ferdig med å legge ungene i åttetiden. Håper jeg klarer å sitte oppe litt i kveld for jeg lengter etter sofakroken og pleddet mitt.

Ønsker dere en fredelig og god kveld 🙂

Vi må vise riktig vei…..

Enkelte dager skulle jeg ønske det fantes en pauseknapp – jeg har behov for en pause fra livet rett og slett. Jeg er en person som er meget emosjonell. Jeg tar triste ting veldig innover meg og sliter med å koble det ut.

Jeg misliker sterkt alle typer konflikter og vil alltid gjøre alle til lags. Jeg er veldig opptatt av å behandle andre med respekt og kommer aldri med sårende kommentarer mot andre. Heller ikke frekke kommentarer.

Selv blir jeg ofte møtt med det motsatte, ikke så mye fra folk rundt meg heldigvis, men personer jeg ikke kjenner som jeg er i kontakt med enten i forbindelse med jobb, idrett, fritid bruktmarked, mm.

Når det er dager med flere slike episoder, blir jeg ganske ødelagt. Jeg tror mye av grunnen til at jeg tar det tyngre enn andre er at jeg aldri ville behandlet andre på denne måten. Jeg tar meg alltid bryet med å svare hyggelig og skikkelig for at de andre skal føle seg vel.

Og da må jeg bare si at jeg er til tider ganske sjokkert over hvor frekke og nedlatende folk tillater seg selv å være. Jeg forstår bare ikke hvorfor? Jeg forstår at alle kan ha en dårlig dag og om man har mye motgang så har man ikke alltid overskudd til å være hyggelig. Jeg vet det, for jeg er ofte der selv. Men jeg prøver uansett å i det minste være høflig. Jeg er ikke ute etter å gjøre mitt til at andre får en dårlig dag.

Er man i en krangel med noen så er det naturlig å være hissig og engasjert, det må være lov. Men det er ikke nødvendig å være krass og ufin.

Dette høres veldig rosa-skyer-aktig ut men jeg ønsker så inderlig at vi skal ta bedre vare på hverandre og være gode forbilder for ungene. All mobbingen som er et kjempeproblem for samfunnet vårt, noen må ta ansvar. Og det er først og fremst vi som er foreldre og omsorgspersoner som skal ta det ansvaret.

Ungene lærer ingenting positivt av at voksne snakker nedlatende til barn.
Ungene lærer ingenting positivt av at de voksne snakker ufint til eller om andre voksne.

Vis riktig vei…

charlotteavseth_vi_maa_vise-riktig-vei