Det lille treet…

Mange av dere har vært der og mange har lenge igjen før det er et tema.

Jeg snakker om når barna begynner å utforske mer av verden. Å skulle klare mer på egen hånd. Å stå ovenfor nye og større utfordringer. Å takle større problemstillinger.

Dette skjer veldig gradvis, fra de er bittesmå og fremover. Men det kommer et svært tydelig skille når de går fra barn til ungdom.

Jeg har siden barna var nyfødt tenkt at de er et skjørt, lite tre som nettopp har brutt gjennom jordens overflate. Nede i jorden har de lagt beskyttet mot ytre skader og farer.

Men nå som de står nakne ute i den store verden, uten å komme seg videre – må de beskyttes. Treet må vernes mot kulde, regn, storm og andre farer som kan skade eller ødelegge.

Jeg har derfor satt en glasskuppel over treet slik at det kan fortsette å spire og slå røtter uten å bli utsatt for ytre påkjenninger. Jeg har pleiet treet, vatnet og gitt det næring.

Treet har vokst seg stort og sterkt men nå trenger det mer plass. Det har slått rot men har nå blitt såpass stort at glasskuppelen må bort.

Og det er der jeg er nå med min eldste datter. Hun er klar for å utforske verden og jeg må begynne å gi slipp. Jeg må se at hun skal stå ute i stormer og kjempe mot ytre påkjenninger.

Jeg kan bare håpe at tiden i glasskuppelen har styrket henne nok til å være klar for det som møter henne. At hun har sett såpass mye at hun ikke har blitt naiv. Men samtidig, at stammen har vokst seg såpass sterk at hun kan stå stødig.

Foreløpig er det lenge før hun skal forlate redet og jeg kommer aldri til å gi helt slipp. Men tiden er inne for at hun skal strekke sine armer ut mot verden og finne sine egne veier. Utforske, prøve, oppleve, klare, møte, ordne, takle.

Til dere som har vært gjennom dette: all respekt for det dere har måttet gå gjennom, jeg føler med dere.

Til dere som har lenge igjen før dette er et tema: Sett pris på den tiden da barna er avhengig av dere. Sett pris på at du kan legge barnet i sengen sin, eller gjerne din. Pakke dynen rundt barnet og du vet at han eller hun er der. Når barnet våkner om morgenen er du den første barnet tenker på og vil kose med.

Vi mister dette litt etter litt men om du er raus med kjærlighet og tiden din med barnet, er jeg sikker på at det lille treet søker ly under glasskuppelen når det er nødvendig.

IMG_1274

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *