Den store bursdagsuka…

Den kommende uken har vi hele tre bursdager å feire. I dag fyller Johanne 15 år, på fredag blir Josefine 5 år og lørdag blir jeg 40 år.

Ungene skal få feire og bli gjort stas på. Det fortjener de!

Johanne har allerede hatt selskap. Hun hadde jentene fra klassen og et par bestevenninner utenom. Det er så utrolig stor forskjell på å ha barneselskap og ungdomselskap. Sistnevnte er betydelig enklere selv om de ofte er flere. Og maten er litt mer arbeid med siden de vil ha slike ting som taco, pizza eller lasagne. Men de sitter i ro og roter ikke i det hele tatt 😉

IMG_6198
Her er det dekket til fest for å feire Johanne 🙂
IMG_6202
En dessert som tok 2 minutt å «lage» men til stor begeistring likevel 😉

Gratulerer sååå mye med dagen til vår kjære, tøffe Johanne!

IMG_6204
Johanne og islandshesten vår Leiknir <3

Josefine skal har barnebursdag på dagen sin. Da kommer alle som er født samme året som hun, tror de er 12-13 barn tilsammen. Da blir det ballonger, is og høyt støynivå vil jeg tro.

Jeg har ingen store planer for min egen dag. Jeg er en såkalt bursdagsperson, jeg elsker å feire andre og det kribler fortsatt i magen på meg selv når det er jeg som har bursdag. Men jeg gikk litt for høyt ut denne gangen og det endte med et «smell». Jeg inviterte nok alt for mange (sliter med å utelate noen), men svært få hadde anledning til å komme.

Midten av juni er en dårlig tid å ha bursdag i her hvor vi bor, for det er så mye annet som blir arrangert. Så da bare droppet jeg det forsøket.

Men jeg jeg vet jeg i det minste slipper å lage middag, vi skal ut og spise sammen med mine foreldre og søsken med familie. Det er alle tiders!

Noe jeg akkurat har tenkt på er at begge barna våre som er født i juni har navn som begynner på j. Det virker planlagt men det er altså helt tilfeldig. Eller, tilfeldig er det kanskje ikke, men ikke bevisst.

I ettermiddag må vi få gjort litt stas på Johanne før det er fotballkamp for laget jeg trener. Både Johanne og Sofie spiller der. Får håpe vi vinner, det vil gjøre Johanne sin bursdag ekstra bra 😉

IMG_6053

Nå skal jeg straks avgårde til sykehuset til en utredning i forhold til hoften/ryggen min. Jeg har fått plass hos Fys.med. og slik jeg har forstått det så tar den første konsultasjonen omtrent 3 timer. Jeg er svært glad for at jeg får denne utredningen, samtidig gruer jeg meg veldig.

Jeg må legge alle kortene på bordet og blottlegge masse synptom og følelser rundt dette, samt vise kroppen min. Jeg hater virkelig slikt. Det sitter så langt inne for meg å syte. Jeg vet jo at det ikke er syting. Men jeg har en sperre på å legge ut om alt, hvertfall muntlig. Og da er det kanskje ikke så rart at legene sliter med å finne ut av problemene mine.

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg har det slik, men vet at det er en blanding av å ikke like å være til bry og at det er litt nedverdigende.

Hva skal jeg gjøre for å bli kvitt disse tankene? Hvordan skal jeg klare å åpne meg?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *