Frokost, fotballkamp og lasagne.

Dagen startet som vanlig med at minstemann våknet i seks-tiden og da skal det koses en times tid før han våkner skikkelig. Det er forsåvidt ganske greit og selvfølgelig koselig men jeg hadde ikke hatt noe imot om han sov litt lenger på en søndagsmorgen for å si det slik…

charlotte-og-kristian_muss

Søndagene er det Jan Henrik sin tur til å sove ut så da går vi stille ned til kjøkkenet i nattklær før jeg gir de minste barna lett frokost.

Mens de leker etter frokosten tar jeg meg en rolig stund på sofaen med mobilen. Jeg trenger å våkne skikkelig for er det en ting jeg bare ikke klarer å venne meg til etter over 16 år som mor, så er det dette med nattevåk og å stå opp tidlig. Jeg synes det er like vanskelig å komme meg opp om morgenen, hver eneste dag året rundt. Jeg er ikke akkurat et utpreget b-menneske som vil sove til langt ut på formiddagen, men å stå opp i 8-tiden hadde vært mindre «smertefullt» for meg, hehehe.

Når jeg føler meg klar til dagen begynner jeg å lage familiefrokost.

sondagsfrokost_charlotte avseth

Dette er noe vi ikke rekker på skoledager men noe alle setter stor pris på at vi gjør søndagene.

sondagsfrokost1_charlotte avseth

Dette blir som oftes i 9-10 tiden og det er slettes ikke ille å få opp ungdommene såpass tidlig i helgene. Vi har alltid vært veldig nøye på det at ungene skal legge seg tidlig nok til at de får nok søvn og hvile.

Dette har gitt resultat med de tre eldste som legger seg selv til fornuftige tider og som står opp tidlig i helgene. Det gjør det lettere for de å komme seg opp for å rekke skolen og at de er opplagte på skolen. De synes vi var litt kjipe i 10-12 års alderen men takker oss heldigvis nå.

Som foreldre skal man ta mange valg for barnas beste. Og det er selvfølgelig vanskelig å vite om man gjør riktig. Derfor er det bare så utrolig givende når man ser at det man kjempet for gir positive resultat.

Ellers i dag har jeg ledet fotballkampen til Sofie og Johanne. Det ble tap og vi er mildt sagt litt preget av det. Vi har et helt nytt lag som ble kastet ut i den vanskeligste puljen denne sesongen. Vi hadde tenkt å starte med å spille kamper fra vårsesongen 2017 slik at vi fikk trene oss opp først. Men pga en misforståelse ble vi påmeldt allerede nå i høst uten at vi hadde nok spillere og uten av vi hadde fått trent noe særlig.

Vi har tapt alle kampene med unntak av én så nå er vi rett og slett litt lei oss. Men vi får prøve å se på det som god lærdom og god trening til neste sesong når vi forhåpentligvis blir påmeldt en gruppe med lag som er på vårt nivå.

fotball søndag charlotte avseth

 

Nå skal jeg gjøre ferdig den hjemmelagede lasagnen som jeg egentlig skulle lage i går…men som jeg ikke orket.  Håper på en rolig og fin kveld videre.

lasagne_saus_charlotte

lasagne_charlotte2

lasagne_charlotte1

Jeg har ikke oppskrift men jeg kan skrive omtrent hva jeg gjør/hva jeg bruker:

1 kjøttdeig og 1 karbonadedeig stekes. Salt og pepper.

Finhakk løk og stangselleri og stek dette med kjøttdeigen.

Så tar jeg en pakke eller to med hakkede tomater (økologiske) og heller dette over kjøttblandingen.

Tar oppi ketchup, litt vann, litt melk, spisskummen og bittelitt sukker. Smaker til til jeg er fornøyd med smaken og lar det stå å putre en halvtimes tid.

Imens lager jeg ostesaus som jeg lager omtrent på denne måten:

Smelter flytende melange og blander i mel til jeg har en tykk men flytendes blanding. Heller så oppi melk og tar oppi salt, pepper, ost og litt gastromat. Sausen skal ha en forholdsvis tykk konsistens. Husk å rør godt!

Smør formen og legg lagvis kjøttsaus, lasagneplater og ostesaus. Dryss ost på toppen og sett i ovnen. Stekes til osten er passe gylden.

lasagne-med-brod-og-salat_charlotte-avseth

Litt usikker…

på hva jeg skal blogge om i dag egentlig. Jeg har gått noen runder med meg selv det siste døgnet og må si jeg har blitt litt i tvil på om blogging er noe for meg. Jeg var jo i utgangspunktet usikker men hadde så lyst til å få det til.

Men hva skal jeg skrive om for at både jeg og dere lesere skal bli fornøyd? Det som var mitt utgangspunkt med bloggen var å dokumentere hverdagen min med en stor barneflokk, samt å ta opp viktige tema rundt barneopdragelse/foreldrerollen. Men er redd jeg ikke klarer å skrive interessant nok i lengden. Det kan fort bli kjedelig for dere det at jeg ramser opp hvor mye husarbeid jeg har gjort og hvor mange ganger jeg måtte kjøre og hvor mye det var som skulle rekkes på én gang osv. Eller?

Jeg har ikke lyst til å gi opp etter bare en uke. Så for å gi meg selv litt tid til å finne ut hvor jeg vil med denne www.charlotteavseth.no bloggen vil jeg fremover legge ut en del små innlegg av ulike ting som skjer i løpet av en dag, små og store gleder og/utfordringer med mange barn. Og så blir det nok ett og annet filosofisk innlegg for å tilfredsstille mitt behov for å sortere tankene mine.

Det er fullstendig valgfritt om du vil lese min blogg og følge med på min familie. Dere som synes dette blir kjedelige saker og som vil ha tyngre stoff har mulighet til å finne det i hundrevis av andre blogger. Jeg trenger litt tid til å finne min blogger-form. Så får jeg bare håpe at det blir interessant å følge meg, enten nå eller etterhvert. Og du, jeg blir veldig glad for kommentarer underveis. Ikke tro at en kommentar fra deg er uvesentlig.

Litt om oss fra dagen i dag:

I dag kan jeg vise dere hvordan det ser ut når jeg lufter sengklærne til barneflokken. På rekke og rad henger det dyner og puter utover hele rekkverket, det til og med mangler en dyne eller to som må henges på andre siden av huset…

img_7570

Ellers har det jo vært nok en nydelig høstdag og disse to minste her vet å nyte det.

Nå er det lørdagskveld her i huset  og lasagne står på menyen. Jeg er litt sent ute og må få opp farten.

Ønsker alle en god kveld 🙂

Jeg vil avkrefte noe mange lurer på og som mange spør om.

Nei, vi har IKKE fått mange barn for å få en gutt. Og nei, vi har ikke gitt oss fordi vi har fått en gutt som minstemann. Det at det kom en gutt som nr 7 var tilfeldig og det var ikke slik at når vi fikk en gutt så ville vi gi oss.

For å være helt ærlig så kunne jeg tenkt meg enda et barn men det ser ikke ut til at det går. Så det er grunnen til at vi ikke har fått flere etter gutten.

Mange tror også at det er Jan Henrik som har vært pådriver for å få seg en sønn, dette er så feil som det kan bli.

De som kjenner meg godt vet at jeg har ønsket meg en stor barneflokk helt siden jeg var en liten jente. Jeg har sagt til folk at jeg ønsker meg 7 barn. Men innerst inne har jeg ønsket meg flere enn det. Nå ser det ut til at tallet blir 7 og selv om jeg ønsker meg flere barn så kan jeg ikke si annet enn at jeg er lykkelig og takknemlig. Jeg har fått en stor flokk med flotte, gode barn og kan ikke kreve mer enn det.

 

Hvorfor jeg mener man bør redusere kjeftingen.

Jeg svever fortsatt etter overveldende respons både på bloggen og etter tv-programmet. Derfor er det lettere enn ellers å takle utfordringene som kan oppstå om morgenene. Som det her:

reduser kjeftingen_charlotte avseth

Men uansett, dette er et typisk tilfelle hvor jeg tar meg sammen og ikke kjefter. Det er lett å bli irritert når slikt skjer og rope til barnet. Men det synes jeg blir helt feil. Ja det er irriterende og det passer sjelden inn i timeplanen.

Men, tenk litt over det. Hun har ikke gjort noe galt, det var et uhell. Hun vil gjøre ting som vi andre og det gikk ikke denne gangen. Dersom jeg hadde kjeftet på henne her så ville hun følt at hun ikke mestret. Hva ville du følt om du fikk kjeft og irritasjonspreike når du mistet noe i gulvet?

Altså, jeg kan være streng og jeg kan kjefte. Kan til og med fly i flint! Barneoppdragelse er ikke alltid like enkelt.  Men det som er veldig, veldig viktig for meg er å ikke bruke unødvendig kjeft. Man bør ta seg to sekund og tenke over hvorfor ting skjedde. Hadde du selv følt det var rettferdig at du fikk kjeft om det samme hendte med deg?

Min rolle som mor handler ikke om en maktdemonstrasjon. Heller ikke å være nedlantende mot barna. Jeg skal gi de mestringsfølelse og veilede.

img_7171


Jeg har veldig mye mer på hjertet om dette temaet her men det får komme etterhvert.

Siden de fem største barna har høstferie er vi litt ekstra late om morgenen. Klokken er nesten ti og jeg har ennå ikke tatt morgenstell på de to minste som skal leveres i barnehagen. Jeg skal noen timer på jobb i dag og må ta å komme meg avgårde.

 

Overveldet og takknemlig etter Kjære Mamma

Er det virkelig mulig?? Jeg føler at dette er for godt til å være sant. Så utrolig mye godhet fra så mange mennesker, både kjente og ukjente!

Etter at episoden vår i Kjære Mamma ble vist i går så har det haglet inn med meldinger og kommentarer. Og for noen rause og vakre tilbakemeldinger! Jeg bøyer meg i støvet av all godhet!

Jeg er så takknemlig, rørt og ydmyk! Alt er lest og alt blir satt ubeskrivelig stor pris på, virkelig! 💙💜❤️

Jeg svever i en lykkerus akkurat nå…

Fra innerst i hjertet – TAKK!

img_7522

Kjære Mamma! I dag er dagen vi skal på TV…

Klokken er over 2 om natten men jeg får ikke sove… I dag, tirsdag 11. oktober kl 20 er nemlig tiden inne for vår episode av Kjære Mamma som vises  på TV2 Livsstil.

img_7500

Dette er første gang vi er med på norsk tv og jeg må si jeg grugleder meg. Jeg er rett og slett nesten redd og har alt for mange sommerfugler i magen. Jeg gruer meg til å se meg selv på tv og ikke minst til det å høre min egen stemme.

Jeg er spent på hva de har tatt med av alt som ble filmet, om jeg får frem det som betyr noe for meg.

Det jeg gleder meg til er å se ungene og hvordan familien vår ser ut fra utsiden.

Håper at jeg etter episoden føler at dette er noe vi kan være stolt av. Og at vi ble fremstilt som vi er. Ingenting var innøvd på noen som helst måte så det dere ser er reelt. Vel, barna fikk litt «drahjelp» under sine intervju. Jeg fikk selvfølgelig ikke være tilstede under de opptakene så jeg vet ikke nøyaktig hvordan det foregikk.

Filming av trenermamma:

img_3657

Her gjøres det klart for intervju av meg:

img_3665

Dette er fra innspilling/intervju i studio (Oslo):

img_5482

Jeg har fått noen spørsmål om hvorfor jeg valgte å være med på dette. Derfor vil jeg svare på det her. Jeg valgte å bli med først og fremst fordi jeg vil gi håp til dere som sliter med å bli gravide. Selv om vi har mange barn så har vi veldig mange år med ufrivillig barnløshet og ivf-behandling bak oss. Jeg vil at dette temaet skal komme godt nok frem i episoden, det var veldig viktig for meg.

En annen grunn til å bli med på Kjære Mamma er at jeg vil avvise fordommer enkelte har til de med mange barn. Det er en del som tror at det å ha en stor barneflokk er synonymt med kaos. Eller at barna ikke får nok oppmerksomhet og omsorg.

Men det er faktisk ikke slik at hjertet har rom for bare et begrenset antall barn. Dette er litt vanskelig å beskrive men det er nesten som at hjertet vokser litt for hvert barn og gir plass til flere og enda bedre plass til de som allerede er der. Jeg husker når jeg ventet barn nr to at jeg bekymret meg for om jeg kunne elske henne like høyt som jeg elsket vår førstefødte. Jeg kunne ikke forstå hvordan det kunne være mulig. Men når hun kom så var der akkurat like mye plass til henne og slik bare øker det på for hvert barn vi får.

For min del blir jeg som 7-barnsmor også bare mer og mer oppmerksom på hver av barna. Jeg føler et sterkt ansvar for at de ikke skal lide under mitt og Jan Henriks valg om å få mange barn. Og på samme måte som hjerterommet har økt for hvert barn har også kapasiteten som mor økt. Gradvis blir man mer rutinert, og man lærer seg å prioritere hva som virkelig betyr noe. Samtidig blir man flinkere til å luke bort det som ikke teller.

Om noe av dette kommer frem i episoden det vet jeg ikke. Men håper selvfølgelig det.

Kjære Mamma-episoden kan også ses på www.tv2sumo.no dersom du ikke får med deg kveldens episode, og vil se oss senere.

<a href=»http://blogglisten.no/blogg/charlotteavseth.no/»><img src=»http://blogglisten.no/img/blogglisten.png» alt=»Blogglisten» /></a><img height=»0″ border=»0″ width=»0″ alt=»hits» src=»http://hits.blogsoft.org/?eid=2507″ />

Eksponeringsbehov?

Nei, egentlig ikke. Men jeg er en grubler og trenger å få satt tankene mine i system. Det å skrive er en god måte for meg å gjøre det på. Og jeg forbeholder meg retten til å bruke tankene som jeg vil, enten for meg selv eller dele med andre.

Jeg er en mamma som drifter en stor barneflokk og da får man nesten ikke tid til å filosofere og heller ikke alltid rom for å tolke egne følelser. Jeg er hele tiden parat for ungene enten emosjonelt eller praktisk. Derfor har jeg bestemt meg får å unne meg et fristed.

Kanskje kan jeg i tillegg være til insiprasjon og gi håp til andre, spesielt med tanke på barnløshet.

Å føle seg utilstrekkelig.

Enkelte dager føler jeg meg virkelig utilstrekkelig som mamma. Det kan blant annet være på grunn av at jeg føler jeg skulle vært flinkere til å ta med meg barna ut i naturen. Hver dag ser jeg bilder legges ut på sosiale medier fra fjellturer, skogsturer, teltturer osv. Da river den vonde samvittighetskloa i meg, hardt.

Jeg føler meg utilstrekkelig for at vi alt for sjelden tar med ungene på slike aktiviteter. Når de tre eldste var små var jeg og vi veldig ofte på turer i naturen. Men de siste årene har det vært ekstremt mye jobbing på Jan Henrik og da er jeg i perioder veldig mye alene med barna. Det å ha ansvaret for 7 barn er rett og slett krevende. Givende men krevende. Jeg må innrømme at jeg til tider er så sliten at jeg ikke orker tanken på utflukt. Det at jeg sliter med store smerter i en hofte og et kne gjør ikke saken noe enklere.

Så kjære barna mine: Håper dere som voksne kan tilgi oss for at vi ikke var flinke nok til å ta dere med ut i naturen.Dere føler ikke noe savn nå men kanskje en gang så tenker dere at dette var dårlig av oss. Håper likevel at all tid vi tilbringer på annet vis gjør at dere totalt sett setter pris på hvordan vi tok oss av dere, tross mangel på tid i naturen.

img_2138

En annen ting som gjør at jeg føler meg utilstrekkelig er når jeg er alene om å legge alle de fire minste. Enkelte kvelder tar dette såpass lang tid at de tre eldste har lagt seg før jeg er ferdig. Slike kvelder er harde for mammahjertet som allerede er fullt av dårlig samvittighet.

For vi mødre er ekstreme på å ha dårlig samvittighet. Regner med flere kjenner seg igjen i det? Men hvorfor har vi denne dårlige samvittigheten for barna våre? Jeg tviler på at det er fordi vi føler vi gjør en dårlig jobb, for innerst inne vet de fleste at de er en god mamma. Jeg tror det handler om dette sterke morsinstinktet som gjør at vi alltid går med en frykt for at barna våre ikke skal ha det godt og at vi alltid ønsker det beste for barna våre.

Som så mange andre bør jeg nok bli flinkere til å fokusere på alt jeg får til og alt jeg gjør for og med barna, fremfor å fokusere på alt jeg ikke får til.

img_4009

img_5013

Familien Avseth

For å komme i gang starter jeg denne bloggen med å presentere familien min som jeg er så stolt av. Da blir dere bedre kjent med oss med en gang. Begynner med ungene:

img_4673-e1475400743992-775

Kristian Henrik som snart er 3 år. Han er den eneste gutten og har altså seks storesøstre. Stakkars fyr tenker du kanskje? Det kan ha noen ulemper med mye drama men helt klart også noen fordeler. Han får blant annet veldig mye omsorg.

Kristian er en glad liten gutt som elsker fotball, traktorer, motorsykler og egentlig alt med hjul og motor. Kristian begynte i barnehage i august og trives godt med det. Noe av det minstemann liker aller best er å bli med bestefaren sin på fotballkamper, på båttur og hjelpe til med arbeid.

Men Kristian er også en skikkelig kosegutt som liker seg på mammas fang, heldigvis.

————————–

img_3949

Josefine Cesilie er 4 år og er ei smart og aktiv lita tulle. Hun har alltid vært høyt og lavt og ganske fantete men i det siste har hun roet seg veldig og er lillebrors beste lekevenn. Hun er ekstremt mammadalt og skal helst være hos meg hele tiden og jeg er den som skal gjøre alt med henne. Selv om hun er kjempeglad i pappaen sin også selvfølgelig!

Josefine er en kløpper på puslespill og elsker å bake, liker best uteaktiviteter og være med venner. Men aller, aller mest liker hun hester.

————————–

Kristiane Isabella har akkurat fylt 6 år og er uten tvil den som skaper mest liv i denne familien. Hun er en solstråle av de sjeldne og er bare så utrolig full av omsorg og glede. Hun har en rungende latter som får liv i gamle gråsteiner. Hun er også vår lille pedagog.

Kristiane er  en svært aktiv jente som elsker å slå hjul, spagat, hoppe og springe. Faktisk så bobler denne jenta så mye at det kan bli for mye av det gode for enkelte og da blir hun lett lei seg også. Men hun  kommer over det med det samme og setter igang sin fantastiske latter til glede for alle.

————————–

img_3627

Sunniva Kristin er 7 år og er vårt prøverørsbarn. Hun ble laget ved hjelp av ivf da jeg ikke ble gravid på naturlig vis. Det tok nesten 4 år og to ivf forsøk til før hun endelig kom til oss. Sunniva er familiens «aktivist». Hun er vegeterianer i den grad at hun ikke spiser kjøtt fordi hun ikke ønsker at dyr skal bli avlivet for at vi skal få mat. Dette har hun holdt på med i over et år og er utrolig viljesterk. Hun er også for å ta vare på alt som lever, alt som er gammel selv om det er ødelagt, ta vare på jorden osv.

Sunniva er også veldig interessert i hvordan kroppen fungerer og virker som hun forstår mye allerede. Helt siden hun var 4 år har hun sagt hun vil bli lege og det vil hun fortsatt, eller muligens kirurg (!). Sunniva er en meget oppegående jente og veldig smart så jeg tviler ikke på at hun får det til selv om det er litt tidlig å si 😉 Hun har også sterke kunstneriske evner og i tillegg en racer til å score mål på fotballbanen.

————————–

img_5136

Alida Josefine er 13 år. Bonusbarnet vært som jeg kaller henne. For etter mange års prøving for å få første barnet og noen måneder med andre barnet så ble Alida unnfanget bare 3-4 mnd etter Johanne ble født. Så det var virkelig en bonus! Alida er en jente som har mye kjærlighet å gi og som alltid er en god venn. Hun er den som plutselig kan ha ryddet kjøkkenet eller som kommer med mat og drikke, samt en lapp med kjærlige ord til meg når jeg har hatt en dårlig dag eller er syk. Det skjer ikke så ofte men det er til stor glede når hun slår til.

Jeg regner med at Alida kommer til å jobbe med barn og ungdom. Hun liker å sørge for at andre har det bra. En nydelig egenskap som jeg håper hun får brukt på riktig måte.

Alida er også veldig interessert i mote, sminke og fotball. Flink på skolen er hun også.

————————–

img_7156

Johanne Eirin er 14 år og er som Kristiane veldig sprudlende og en solstråle. Johanne er hestejenta vår og har siden hun var 10 år hatt ansvar for islandshesten vår Leiknir. Hun har deltatt på flere stevner og gjort det veldig bra når hun var med i barneklassen. Hun ble til og med valgt ut til å reprensentere Vestnes Islandshestforening under NM i 2015. Her fikk hun og Leiknir strålende resultater og hevdet seg absolutt.

Det siste året har hun desverre ikke hatt ressurrser til å satse på konkurranse med hest så da har hun tatt opp igjen interessen for fotball. Hun er en turbo på fotballbanen med knallharde skudd. Hun er igrunn en generelt svært atletisk jente som trener mye og som løper fra de andre på fjellet.

Hun liker ikke å stikke seg frem men trives svært godt ilag med sine gode venninner. Hun gjør det veldig bra på skolen. Johanne sin store drøm er å jobbe med hest men ønsker også å bli lege, evt sykepleier.

————————–


img_7157

Sofie Charlotte er 16 år og vår førstefødte. Sofie er ei jente som tar skole og utdanning mer seriøst enn gjennomsnittet. Hun jobber hardt og har fått gode resultater. Hun begynte nylig på videregående skole på Studiespesialisering Internasjonal. Her er nivået høyt og hun må prioritere mye tid til skolearbeid. Hun har svært høye krav til selg selv i alt hun gjør og gjør ikke noe uten hun kan gjøre det skikkelig.

Vi er selvfølgelig veldig glad for at hun har så høy arbeidsmoral men vi må passe på slik at hun har det gøy også og at hun ikke må prestere 100% for å gjøre oss stolt.

Ellers er Sofie en jente som elsker å synge og jeg må bare si at hun synger virkelig nydelig! Håper hun etterhvert får tid til å satse mer på musikk slik at jeg får høre henne oftere. Sofie er også fotballjente og har funnet seg en flott og god kjæreste.

Heisann!
Jeg er Charlotte Avseth, 39 år og mamma til 7 barn. Jeg er gift med Jan Henrik Avseth (46) som jeg møtte når jeg var kun 14 år. På grunn av aldersforskjellen var dette forbudt kjærlighet, noe som gjorde livet utrolig vanskelig noen år. Men det ble altså oss to og vil holder sammen 25 år etter. Sterk kjærlighet i motgang og medgang, i gode og onde dager… Vi har sammen denne flokken på 7 herlige unger og bloggen kommer først og fremst til å handle om hvordan livet med mange barn er og betraktninger rundt forskjellige problemstillinger.

I tillegg til mammarollen er jeg fotballtrener, vi har en islandshest, en katt, jeg elsker å bake og jeg er veldig interessert i barneklær. Jeg er også interessert i interiør men det blir ikke så mye tid til å dyrke akkurat den interessen. Dette blir altså ikke noe interiørblogg, er du ute etter det må du bare søke videre etter en annen blogg 😉 Jeg er ny i bloggverden men føler tiden er inne for å ta steget fra Facebook-statuser til blogging.

Jeg har fått veldig mange forespørsler om å starte blogg men har vegret meg for det noen år av ulike grunner, blant annet om jeg klarer å lage en interessant blogg samtidig som jeg skal verne om privatlivet til ungene til en viss grad. Og så er det dette med at tiden skal strekke til. Det er jo utfordrende nok fra før. Men nå hopper jeg ut i det og prøver meg frem!

Håper du finner glede, støtte og inspirasjon i bloggen min!

Kjærlig hilsen Charlotte

PS: flere innlegg om du trykker på MENY øverst på siden.