Det å ikke være bra nok og ikke bli inkludert.

Dette er et sårt tema.

Den ene jenta vår har i flere år hatt det ganske vanskelig, selv om hun er så ung. Det begynte allerede på barnehagen.

Hun passer ikke helt inn. Det er slik hun føler det. Det er det de andre i klassen gir henne beskjed om.

Hun blir litt mobbet, men det vondeste er at hun ikke blir inkludert. Ingen tar kontakt for å komme på besøk. Ingen inviterer henne på besøk. Hun har ingen bestevenn som hun kan søke trygghet hos på skolen. Og hei, hun er egentlig ikke vanskelig, hun har det vondt. Hcordan oppfører DU deg når du ikke har det bra…? Når du føler at du ikke er akseptert?

Hun vil slutte på skolen, eller helst skifte skole for hun vil fortsette å lære.

Men hun trenger å ha det bra.

Hva skal vi gjøre? Vi kan ikke tvinge de andre til å være med henne. Hun trenger ekte venner.

Vi prøver etter beste evne å støtte henne og fortelle henne at hun er bra nok og at det kommer til å ordne seg. Men hun er smart. Hun forstår spillet. Hun forstår at enkelte barn har mer makt enn andre. Hun forstår at hun ikke er inkludert.

Lille venn, mamma holder hånden din og klapper deg på kinnet. Tårene triller når jeg ser hvor trist du er. Jeg vet du har det vanskelig. Livet ditt skal være lek, glede og venner. Du har alt for mange bekymringer til tross for at du er så liten. Men jeg her her for deg. Jeg skal gjøre alt jeg kan for at du føler deg bra nok. At du skal føle deg verdifull og at du har din plass blant alle andre.

Det kommer til å ordne seg. Men det kan ta tid. I mellomtiden holder jeg hånden din og forteller deg at du betyr alt for meg. Jeg passer på deg.

Du er stor men likevel liten, liten men likevel stor…

img_8369

5 kommentarer til «Det å ikke være bra nok og ikke bli inkludert.»

  1. Trist det du skriver. Den sosial kontakten med venner er viktig for trivselen som igjen påvirker læring. Klarer ikke læreren å gjøre noe som kan hjelpe? «Innkludering» er et tema som skolene jobber med (de er pålagt). Spør hva de gjør og hva de kan gjøre. I de fleste klasser finnes det mer enn en elev som føler det slik som henne. Det kan bli bedre på ungdomsskolen. Da er de fleste barn i forandring og bytter venner, men de trenger den sosiale læringen/kompetansen som samvær med venner gir dem i barneskolen.

    1. Jo dette er noe læreren er bevisst på og noen tiltak har blitt gjort. Men det utgjør en alt for liten forskjell. Det kan føre til at hun enkelte dager har det bedre på skolen men det fører ikke til noe på lang sikt, ikke foreløpig. Vi har vært gjennom dette med én av de store jentene også og vi vet at det ordner seg. Men vi ønsker at hun skal ha det bedre også årene på barneskolen. Vi kan ikke pålegge de andre barna å like henne eller å være med henne, det må de ønske selv. Det er ensomt å ha venner på feil premisser. Men vi jobber med saken og prøver bare å støtte henne så godt vi kan underveis.

  2. Åh, som hjertet mitt brister av dette. Jeg har selv blitt mobbet i maaaaaaaang år, og vet hvilke spor det setter.

    Jeg har også en som ikke har noen bestevenn, det passer aldri når han spør om de andre vil leke på fritiden. Og ingen kommer noen gang på døren for å spørre om han vil være med 🙁 Det gjør vondt <3

    Søsteren har ei bestevenninne, men blir mye styrt i leken og tør ikke si hun ikke vil for hun er redd jenta ikke vil være venn lenger 🙁 Hun har vondt i magen HVER dag, og jeg aner ikke hvordan jeg kan gripe tak i det <3

    Håper jenta di snart får det bedre <3

  3. Dette var vondt å lese. <3

    Personleg trur eg at dette med å få støtte frå ei så tilstedeværende mamma som du tydeligvis er, kan hjelpe til å halde sjølvkjensla oppe sjølv om det sosiale er vanskeleg. Men kontakt med jamnaldrande er og viktig.

    Korleis er det med fritidstilbod og aktiviteter rundt der de bur? Er det nokre organiserte aktiviteter kor ho kan komme inn i eit anna miljø enn på skulen?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *