På vei ut porten for siste gang og en liten hyllest til barnehagen

IMG_4122
Kristiane på vei ut portoen for siste gang i fjor. Hun ville ikke forlate alle som hun var så glad i i barnehagen.

Mange ser seg ikke tilbake og er bare glad for å komme seg videre. Og det er helt greit.

Men det kan også være noen som ikke føler det slik. Ja, de er selvfølgelig stolte og glade for at de har blitt så store at de skal begynne på skolen.

Men det kan være en stor overgang. Våre barn har gått i barnehage siden de var 2-3 år gamle og med 80% plass. Det vil si at de har vært sammen med de voksne i barnehagen 4 dager i uka i 3-4 år.

Jeg vet jeg hadde synes det var tungt å ta farvel, med noen jeg hadde hatt så mye med å gjøre over en så lang periode.

Nå har vi hatt fem som har sluttet på barnehagen. Det har stort sett gått fint men de har alle savnet barnehagen sin. Og for en av jentene så var det et fryktelig stort savn. Og det forstår jeg.

Har du tenkt på at dette kan være vanskelig for 5-6 åringen din?

De som tar imot deg hver morgen med et smil som om du er den de er mest glad for å se.

De som lærer deg nye ting, gir deg mat, lar deg bake og tar deg på fanget og leser en bok. De som trøster når du er lei deg, de som støtter deg når du er redd, de som holder deg i hånden.

De som blåser på når du har slått deg og setter på et plaster. Og alle vet jo at plaster hjelper mot det meste…

De som stille og rolig forklarer deg at det du gjorde nå var ikke bra. Og veileder deg til å gjøre det riktige neste gang. De som roser når du mestrer.

De som synger for deg, synger med deg. De som kler seg ut når det er karneval. De som har lært deg å sykle og male med fingrene.

De som tar deg med på tur, og viser og forklarer alt de kan om naturen. De som hjelper deg å lage de fineste julegavene til foreldre eller besteforeldre. De som inviterer besteforeldre til kaffi og kaker.

De som har sorger, byrder, hverdagsproblem og smerter. Men som likevel gjør alt de kan for å passe på deg.

Det må være trist å brått skulle forlate de som er der så mye for deg…

17. mai feiringen vår

Og da var feiringen av nasjonaldagen over for vår del. Vi har hatt en nydelig dag på hjemplassen vår Giske.

En av tradisjonene våre på nasjonaldagen er frokost med litt høytidelig preg. Da får vi samlet oss og lagt en liten kjøreplan for dagen, samt sørget for at alle er mette for en stund.

IMG_3089
Dekket til frokost.

IMG_3093

Som alltid ble det en innspurt for å rekke 17. mai toget, men vi rakk det akkurat uten at noen fikk noe varige mén av noe slag 😉

IMG_3095
Spennende å stå og vente på toget…
IMG_3099
Hipp, hipp, hurra!!

På skolen etter toget, var de minste i aktivitet mer eller mindre hele tiden. De var med på leker, klatret, snurret og spiste is. Masse is!

IMG_3105
Dagens første is…

IMG_3124

IMG_3118

IMG_3101

Nå skal alle bunadene henges opp på loftet igjen og bunadsskjortene til vask. Beina mine skal ligge høyt en stund.

Eldstejenta Sofie har hatt et tett program i dag. Klassen hennes på videregående har for tiden en finsk skoleklasse på besøk. Den ene jenta bor hos oss denne uka. I dag tidlig (kl 7!!), skulle de samles hele gjengen til frokost hos en i klassen. Deretter var de i Ålesund og deltok på 17. mai feiringen der. Noen timer senere skulle hun på jobb og nå straks skal hun på besøk til en annnen jente i klassen. Så henne får jeg nesten ikke sett i dag. Men er glad for at hun ting å styre med.

Nå er små og store fornøyde men slitne. Vi har dessverre ingen planer for ettermiddag og kveld, men til neste år håper jeg vi kan få samlet noen venner eller familie til sosialt samvær og god mat etter program på skolen. Jeg får nesten en litt sånn antiklimaks-følelse når vi «bare» skal hjem uten noen planer etterpå. Men, men, det er jo godt å bare synke sammen også. Som minstemann Kristian har gjort:

IMG_3130

Ønsker alle en fortsatt fin 17. mai!! ❤️🇳🇴🌿

Snart komfirmasjon igjen

Nå jobber jeg på spreng for å bli ferdig  til søndag!

Det er en enorm forskjell på presset i år siden vi hverken skal ha selskapet hjemme eller lage maten selv. Noe jeg har gjort til samtlige 7 barnedåper og  konfirmasjon. Både hatt det hjemme og laget maten.

Har nok å gjøre, med både planlegging, bestilling, innkjøp, ordne penklær/bunader, sørge for at alle har strømpebukse og sko som passer, sette opp bord og stoler, pynte, dekke på til 51 personer og så videre. Heldigvis feirer vi denne gangen sammen med svigerinnen og svogeren min som har en datter som også skal konfirmeres samme dag. Vi deler godt på oppgavene.

IMG_2864

IMG_2861

Men det er en utfordring i forhold til barnepass og få tid til det daglige hjemme nå som vi er i innspurten. Likevel er det ikke uutholdelig stressende. Vi har gjort dette så mange ganger før og vet hva vi går til. Vi stresser ikke med å få alt perfekt. Det viktigste er å gi jentene en minnerik og hyggelig dag med foreldre som ikke er utslitt. Og da er det mindre viktig med matchende stoler og at alt skal være hvitt 😉

Vi må bli ferdig med alt i dag fordi i morgen skal vi i konfirmasjon til min kjære niese. Da går dagen til det og det blir ikke tid til noe annet. Bortsett fra om kvelden, da må bunadsskjortene vaskes og strykes igjen etter at flokken har lagt seg 😉

puh…!

En ny uke venter (eller truer)…

Nå ligger jeg på sofaen og ser ut på en nydelig blå himmel. Solen skinner.

Jeg ligger her for å samle litt krefter. Uken som var kom vi oss gjennom med et nødskrik. Uken som kommer blir verre.

Kjenner det er litt mye på gang for tiden. Ikke ment som klaging men slik er det bare. Og ja, vi har valgt det selv men det blir ikke mindre krevende av den grunn.

Mandager har tre av ungene fotball og håndballtrening. Mandagene er det også fotballkamp. Tirsdagene har 6 av ungene trening samt at jeg er trener. Onsdagene er det trening for ei av jentene og fotballkamp for meg og to av jentene. Annenhver onsdag er Jan Henrik og to av jentene på korøving. Torsdagene er det trening for meg og to av jentene. Fredag skal de eldste kjøres til besøk eller selskap. Lørdagene prøver vi å få ordnet forefallende arbeid i hjemmet men ofte med en flokk småunger i hus så er det vanskelig å få tid til så mye arbeid. Søndagene er det stort sett litt roligere, bortsett fra mye inn og ut dørene, på og av med ytterklær, litt krangling osv.

IMG_2762
Heldigvis ikke kun søskenkjærlighet i form av krangling. Her har Sunniva kledt på og flettet lillesøster Josefine 💗

Innimellom dette er det mye kjøring og henting til og fra jobb for både Jan Henrik, Sofie og meg selv. Vi har bare en bil så all kjøring faller på meg. Kjøring og henting i barnehage, på skole, aktiviteter, møter i Ungdomsrådet, møte i Nærmiljøutvalget, møter på skolen, møter i idrettslagene, vennebesøk osv. Vi bor slik til at vi er avhengig av bil. Heldigvis blir det mer sykling på de minste nå fremover men vi har en litt farlig vei til skole og aktiviteter, så det blir som oftes til at jeg må kjøre de slik at de skal komme trygt frem.

I tillegg så er det diverse dugnader i forbindelse med idrettslag og skoleklasser. Enten det er kiosksalg, baking, salg og utkjøring av varer, loddsalg osv.

Nå for tiden har vi også konfirmasjon for Johanne kommende søndag, vi skal i konfirmasjon til niesen min dagen før. Uka etter skal vi i bryllup, vi får besøk av en utvekslingsstundent som skal bo hos oss en ukes tid og det er 17. mai…

I helgen fylte Sofie Charlotte 17 år. Vi feiret henne med deilig frokost, pakker og kort. Etter dette såg vi på bilder fra når hun var liten og koste oss med jordbær og krem. Lenge siden jeg brukte disse dessertglassene sist, og jaggu har vi ikke ett for lite. Må se om jeg får tak i 😉

IMG_2765
Jordbær og krem i lange baner 😉

Senere på dagen feiret hun med noen venninner fra klassen og sine bestevenninner hjemme hos oss. Jeg fikk heldigvis ordnet med overnatting til de tre minste jentene med noen snille folk, for vi måtte forlate huset den kvelden. Tror ingen av de små hadde greid å sove så masse kakling og latter som her var. Det ble en vellykket feiring for Sofie, så det var bra!

IMG_2782
Sofie med to av sine beste venninner 3>

I går ble jeg liggende på sofaen nesten hele dagen med sterke smerter fra hofte og lyske. Dette er noe jeg har slitt med i ca 3 -4 år. Men nå blir det bare verre og verre, som i går da jeg i en periode på flere timer ikke greide å bevege meg. Kom meg ikke på do engang.

En ting er at jeg ikke klarer å trene, ikke gå turer som er lenger enn 10-15 minutt. Men når det blir så ille at jeg ikke kommer meg rundt i huset engang, da begynner det virkelig å tære på motet.

Heldigvis litt bedre i dag, inntil videre. Nå som jeg har fått hvilt litt er jeg klar for å fortsette med dagens oppgaver. Tror jammen meg jeg skal ta meg tid til å sette meg på terrassen og unne meg litt sol noen minutter også 😉 Dersom jeg rekker det.

Men må få en viss orden på huset for i morgen kommer det noen fra et ukeblad som skal intervjue meg. Aner ikke hva de kommer til å ville ta bilder av så jeg tenker det er greit å gardere seg litt. Og siden de to minste har fri på onsdagene må jeg prøve å få gjort mesteparten i dag.

Har myyyye klesvask og oppvask som venter. Og straks er Sunniva og Kristiane ferdig på skolen. Henter de litt over kl 13, de går ikke på SFO.

Litt av kaoset det blir etter en helg hvor ikke alt blir tatt med en gang…

IMG_2481

IMG_2773

IMG_2776

IMG_2781

Så det er bare å fortsette med dagens oppgaver! Nå skal hjemmet vårt bli anstendig igjen 😉