Ufrivillig barnløs?

Kanskje historien min kan gi deg håp…?

Jeg har hatt ønske om å bli mamma så lenge jeg kan huske. Det har rett og slett vært mitt store mål og meningen med livet.

Fra jeg var noen få år gammel så har jeg sullet og stelt med dukker. Jeg klarte aldri å legge meg til å sove selv før alle dukkene låg godt og med pledd eller dyne over seg. Jeg sa alltid godnatt til alle sammen og sang nattasang til de. Husker at jeg også brukte å drømme om natten at de hadde blitt levende, ekte babyer. Skuffelsen når jeg våknet og skjønte at det bare var en drøm…ja den var enorm. Nesten uoverkommelig. Som et ekstremt sterkt savn.

Denne følelsen har jeg fått kjent veldig sterkt i mange, mange år. Som ufrivillig barnløs.

Ja hvem skulle tro det? Jeg som har en stor barneflokk?

Men veien hit har kostet oss mye på mange plan.

La meg fortelle:

Når jeg var bare 17 år begynte jeg og Jan Henrik å planlegge å stifte familie. Ja jeg vet det er tidlig, men for oss så føltes det naturlig og veldig rett.

Månedene gikk og gikk uten at jeg ble gravid. Men siden jeg var såpass ung så var det ikke noe hast. Etter 2 år med måned etter måned med negativt resultat, begynte vi virkelig å lure på hvorfor jeg ikke ble gravid. Og hva i alle dager skulle til for at det skulle ordne seg! Vi visste jo i utgangspunktet hvordan man lager barn…. Men når det ikke virket, hva skulle da til? Det var jo ingen andre muligher enn å fortsette å prøve.

På denne tiden var ikke internett allemannseie og det var ikke mulig å Google all mulig informasjon, slik det er i dag. Så vi visste ikke like mye som de fleste gjør i dag. Vi hadde knapt hørt om barnløshet, og aller minst var vi forberedt på at dette skulle vi være en del av.

Årene gikk. Tårene og skuffelsene ble uendelig mange. Og ikke minst den maktesløsheten! Den følelsen kan nesten ikke beskrives. Kjenner at jeg den dag i dag, får en skikkelig vond klump i magen ved å tenke tilbake. Jeg får lyst til å brøle, sparke, knuse, gråte!

Alle andre var gravide, alle andre kjøpte inn babyutstyr, alle andre ble mamma og pappa. Alle andre koste seg med baby. Alle andre ble gravid igjen og hadde en koselig familie. Alle andre levde drømmen.

Men ikke vi. Hvorfor??

Hvorfor fortjente ikke vi dette? Hva hadde vi gjort for å ikke fortjene å bli foreldre. Det var jo det eneste jeg ønsket meg, den eneste drømmen min.

Etter 4 år med sorg, avmakt og uendelig mange skuffelser begynte vi å innse at vi aldri kom til å bli en del av det som for andre var en selvfølge – å bli foreldre. Litt etter litt gav vi opp. Hjertene våre var såpass knust at det begynte å bli vanskelig å plukke opp bitene. Vi begynte å bli hule, så tomme.

Fortsettelse følger…

Tirsdags-tipset

I dag blir det et lite matpakke-tips. Det finnes utallige fancy matpakker som får vanlige brødskiver til å bli flaue. Men der ligger listen alt for høyt for meg i forhold til kapasitet.

Men noen små grep tar jeg av og til, for at ungene skal ha litt variasjon.

Noen ganger litt eggerøre med gressløk og chrerrytomater. Veldig fort gjort, sunt og litt mer spennende.

Noe annet er som i dag, da får de wraps med salat, ruccola, skinke/spekeskinke og krydder kremost (ikke alle tingene kom med på bildet som jeg tok i full fart…). Det tar maks 5-10 minutter å ordne wraps. De få minuttene er verdt å bruke for ungene bli svært fornøyde med slike matpakker en gang i blant 😉

IMG_2245
Bruk gjerne grove tortillas, da blir det enda sunnere. Jeg hadde bare fine i hus i dag. Ellers, rull inni det dere har tilgjengelig. Men krydderost eller en nnen kremost er en god base.

Godt å få skuta på rett kjøl etter ukas stormer

Jeg snakker om rydding og vasking.

Mandagene er rydde og vaskedag nr 1 for meg meg.

Etter en uke med masse aktiviteter, 9 personer som skal ut og inn, jobb, fotballtreninger, håndballtreninger, stallarbeid, møter, de eldste ungene skal passe de minste ungene. Etter en vanlig helg, der de fleste er hjemme mesteparten av tiden. Flere av ungene har kanskje hatt besøk. Vi har vært på et eller annet arrangement. Fort inn og ut dørene igjen og man ikke rekker å legge på plass ting der og da. Og når vi kommer hjem er det andre ting som må gjøres.

Noen av ungene har kanskje vært hjemme alene, mens resten av oss har vært ute.

Slikt blir det rot av, masse rot. For det skal kokkeleres må vite. Og noen vil benytte seg av å ha tv’en for seg selv og tar seg en filmkos i fred og ro. Og trenger man å rydde etter seg når ryddemonsteret er ute av huset…?

Klesvasken og oppvasken vokser raskere enn jeg kan klatre. Smuler, fruktskrotter og skittne strømper fordeler seg jevnt utover huset.

IMG_2104

IMG_2105

IMG_2106

IMG_2107

IMG_2109

Vi får ryddet sammen litt søndagskvelden men som oftes bare litt.

Så når alle er ut av huset mandags morgen, da har jeg 4 timer til å overvinne kaoset og til å gjøre huset anstendig igjen. Disse timene trengs altså…

IMG_0958
Et ryddig bord er et godt utgangspunkt for fem personer som snart skal gjøre lekser.

Noen av dere synes sikkert jeg er heldig som har noen timer på mandagen til å få ordnet hus i fred og ro. Men jeg lover dere, disse timene er de eneste jeg har alene hele uken og jeg må bruke de på husarbeid. Det er sårt tiltrengt, resten av uka er det fullt kjør.

IMG_0654
Så deilig å få ting på stell igjen 🙂
IMG_0957
Ryddig kjøkken gir meg mer krefter…

Å finne inspirasjon fra uventet hold.

Å blogge føles ofte som å rope i en øde dal og jeg hører bare mitt eget ekko. Jeg skriver og skriver. Noen ganger om ting som rører meg dypt, jeg blottlegger egne følelser. Noen ganger bare små innblikk i hverdagen.

Uansett, så er alt jeg skriver sant og det koster litt å dele. Ofte er jeg usikker på om det jeg skriver er for kjedelig. Jeg har i snitt 300-600 lesere de dagene jeg poster innlegg. Jeg kan, på en god dag ha rundt 1000-2000 lesere. Men kanskje 0 som kommenterer. Hvorfor? Er det rart at jeg føler at det jeg deler er uinteressant? Og at jeg hører bare mitt eget ekko…? Hvem er disse folkene bak tallene?

Da er det en ubeskrivelig god følelse å treffe folk som kommer bort til meg og sier at de leser bloggen og at de synes jeg skriver bra.

Dette opplever jeg rett som det er, senest både i går og i dag. Så til dere som tar dere bryet med å kommentere eller som tar kontakt på andre måter, hjertelig takk! Ordene deres betyr så mye for meg! Mer enn dere aner. Og dere inspirerer meg til å fortsette.

IMG_2140
Nydelig natur på Giske.

I dag har jeg og de to minste vært på handletur i butikken. De to har så og si vært umulig å ta med i butikker, frem til nå. Det er unødvendig stress, derfor prøver jeg alltid å få handlet før jeg henter de i barnehagen.

Men på onsdager har de fri og i dag ble jeg nødt til å handle, på grunn av dårlig planlegging av handling både forrige uke og denne uken. Jeg har egentlig to faste handledager, tirsdag og fredag. Jeg har gitt opp å ukeshandle da det blir så mye på en gang. Jeg skaper alltid kø i kassen på butikken. Orker ikke den påkjenningen mer….

Merker at så snart det sklir ut med disse faste dagene, så sklir budsjettet ut også. Derfor blir det meget viktig å være god på planlegging. Jeg prøver å ligge på 2500-3000 i uka på oss 9. Det inkluderer alt av dagligvarer. Med god planlegging og maks to handleturer i uka så går det bra.

Det blir selvfølgelig litt småhandling i tillegg dersom vi trenger påfyll av noe, dette prøver jeg å minimere. Men det er alltids noen som trenger noe som jeg ikke kunne forutse, eller at vi går tidligere tomt pga ungene har hatt besøk.

Uansett, så er det mye å spare på god planlegging. Jeg får komme meg i rytme igjen fra neste uke 😉

IMG_1490

Tirsdags-tipset

Da er det tirsdag igjen og på tide med et nytt tips.

Dagens er kanskje først og fremst for dere med små barn i hus. Men har du småfolk på besøk, da er jo dette nyttig likevel.

Jeg synes dette med glass og kopp til småbarn ofte fører til rot og søl. Vanskelig å finne ideelle løsninger. Enten er det glass som knuser, kopper som velter lett eller kopper med mange deler.

Jeg kjøpte inn en masse glass med sviskesaft fra Nestle som vi bruker som glass til de minste ungene. De er helt perfekte. Passelig størrelse, knuser ikke om de går i gulvet (tregulv), har liten åpning slik at det blir mindre søl og så er de dekorative å se til 😉

Slik gjør jeg det: Når ungene har fått i seg selve sviskesaften så har jeg lagt flasken i vann, tatt av papirmerkelappen og så har jeg fjernet limrester med plasterfjerner. Voila, et perfekt barneglass!

IMG_2093

Kanskje noen av dere såg disse glassene våre på Kjære Mamma? Under middagen hvor ungene satt og blåste vannbobler med sugerør? Slipper søl når de gjør dette i disse glassene og da er det en ting mindre for meg å bli stresset av 🙂

IMG_2128

IMG_2130

 

Små barn store gleder…

Når du er litt sent ute med fredagstacoen…og egentlig er for trøtt til å lage. Men du bare må fordi alle gleder seg.

Klokken har blitt 19. De minste ungene skal egentlig legge seg nå. Ryggen verker, hoften verker, hodet verker og du er SLITEN.

Du tar deg sammen og går mot kjøkkenet med tunge skritt, veldig tunge skritt. Angrer nesten på at jeg valgte å bake i dag fremfor å komme litt mer ajour med husarbeidet eller å hvile. Men bare nesten. Bollene ble gode og familien ble fornøyd.

De minste ungene er ikke slitne virker det som, de er helt i hundre. Faktisk så har alle rullene med gavepapir blitt til hester som løper rundt meg, mens jeg prøver å bli ferdig med denne tacoen. Lillebror trenger bleieskift, huset er rotete igjen selv om jeg har brukt lang tid på å rydde. Ikke fikk jeg gjort alt i dag heller. Jeg kjenner irritasjonen og stresset bygger seg opp. Jeg klarer ikke mer, gleder meg til de skal legge seg.

Men de har det veldig gøy og jeg får en slags fred til å fortsette med maten. I to sekund.

«Se på meg da, mamma se på meg!» Sunniva vil vise meg sin nyeste dans. Så mens tre ville gavepapir-hester galopperer rundt beina mine, samtidig som jeg prøver å kutte løk i så små biter som de ønsker…skal jeg også se Sunniva danse. Høy musikk, hodet holder på å eksplodere. Hvor la jeg de paracetene nå igjen? Og hvorfor kommer ingen å hjelper meg å rydde!?

«Dansing er livet mitt, det er bare glede!» sier Sunniva. Med verdens lykkeligste smil. Jeg skryter av hvor flink hun er til å danse og smilet blir om mulig enda større, enda lykkeligere.

Du står i mange stormer som mamma, både små og veldig store. Men det å se barnet sitt finne stor lykke, midt i kaoset…da stilner alle stormer for en stund og jeg kan puste igjen.

Det er nettopp slike øyeblikk som dette jeg henter krefter fra. Et barn som lever her og nå, et barn som finner stor glede i små ting.

❤️

IMG_2051
Gavepapir-hestene og ryttere har en liten pause før de galopperer videre
IMG_2052
Ei jente som akkurat her og nå ikke har noen bekymringer. Kun dans, mammas oppmerksomhet og glede.

Fortsett å lese «Små barn store gleder…»

Nyttige tips i hverdagen?

Tenkte jeg skulle begynne med noe nytt på bloggen, Charlottes husmortips. Ikke at jeg er noe mer ekspert enn dere andre, men kanskje jeg kan komme med ett og annet nyttig tips ☺️

Her er tips 1 og 2:

1. Vi har som oftes veldig mange kartonger som skal skylles og brettes. Dette tar lang tid som jeg heller vil bruke på andre ting. Selve skyllingen og tørkingen er ikke så mye å gjøre med. Brettingen derimot, kan gjøres raskt og enkelt ved å legge alt på gulvet og bare gå de ned.

IMG_4137
Kartonger i lange baner…
IMG_4138
Bare tråkk i vei….

2. Skylling av frukt gjøres raskt og enkelt ved å stikke hull i bunnen av posen. Skyll godt alt i posen og deretter legg det på en håndkle så du får tørket av.

Stikk noen hull i bunnen av posen.
Stikk noen hull i bunnen av posen.
Skyll og vannet renner ut slik at du slipper å skylle en og en frukt, eller å skitne ut et dørslag.
Skyll og vannet renner ut slik at du slipper å skylle en og en frukt, eller å skitne ut et dørslag.

Dagens tulletips:

Bruk stor nok bøtte når du baker til en stor familie 😉

Ikke engang en stor bøtte er nok til gjærbaksten her i huset.
Ikke engang en stor bøtte er nok til gjærbaksten her i huset.

Et mareritt av værste slag

Jeg våknet av tidenes verste mareritt i dag tidlig. Jeg har hatt mange grusomme mareritt i livet men det har aldri gått innpå meg mer enn dette.

Det jeg drømte var at minstemann Kristian døde brått. Jeg var ute å reiste sammen med Jan Henrik, noe vi aldri gjør nettopp fordi jeg er så redd for at det skal skje oss eller ungene noe mens vi er fra hverandre. Akkurat her er jeg faktisk litt hysterisk. Jeg er avslappet til det meste men dette er min hysteri-greie.

Uansett, jeg drømte at vi var på reise og at jeg fikk beskjed om at Kristian var død. Vi reiste umiddelbart hjem men med noen hindringer på veien.

Når vi endelige kom hjem gikk det opp for meg at han virkelig var død og det er helt seriøst det vondeste jeg har opplevd. Jeg gråter til og med nå mens jeg skriver om det.

Jeg våknet av at jeg gråt og jeg gråt nok i minst en halvtime etter jeg hadde våknet fra marerittet. Klarte å ta meg sammen litt men så raknet igjen.

Jeg går rundt med en sorg i kroppen etter en drøm. Håper jeg snart får den ut av systemet. Var så vidt jeg turde å levere han fra meg på barnehagen. Jeg ble jo helt paranoid av denne drømmen.

Jeg har drømt lignende før om noen av de andre barna og det har også gått sterkt innpå meg. Men denne gangen var det ekstra virkelig og en ekstra bunnløs sorg. Får bare håpe jeg ikke er sanndrømt i dette tilfellet for det har jeg vært med en del annet.

Skal love dere at jeg var glad når jeg våknet og såg lille sønnen min ved siden av meg. Selv om det fortsatt satt sterkt i og tårene trillet.

IMG_1999

Jeg setter alltid pris på ungene mine og tar det ikke for gitt at vi har de. Men en slik drøm gjør at jeg om mulig  setter enda mer pris på flokken min ❤️

IMG_2004

Håndball-lykke

Det ble en fin håndball-dag sammen med store og små. Masse glede, entusiasme, læring og samhold, for å nevne noe.

Jentene våre hadde det veldig gøy!

Kristiane spilte som sagt sin første kamp, det ble en artig opplevelse. Hun stod mer eller mindre stiv som en stokk de første minuttene av første kamp. Ingen av medspillerene sendte ballen til henne heller. Det ble nesten vondt å se på.

Men første gang hun fikk ballen kastet hun den direkte i mål! Ikke mange sekunder senere så gjorde hun det samme igjen og igjen. 3 mål av 3 muligheter, 100% uttelling! Litt av en debut 🙂

Her er ballen på vei i mål etter at Kristiane (nr 4) har sendt den høyt avgårde. Sunniva (nr 8) følger spent med:

IMG_1984

Jeg tror ikke det ble noen flere mål på Kristiane de neste to kampene men hun har hatt en veldig fin dag og god opplevelse. Mestringsfølelsen er nok på topp.

Sunniva klarte seg også veldig bra med scoringer, redninger og samspill.

Her er Sunniva og Kristiane som spiller sammen:

IMG_1975

Viktigst av alt så hadde de en god dag sammen med andre 🙂

IMG_1974

PS: Takk til Håkon H. som reddet sko-situasjonen 😉

Jeg sliter mye med smerter hofte og lyske. Dette har jeg hatt i minst et år nå uten at vi foreløpig har funnet en årsak. Det tærer veldig på både humør og overskudd. Venter på å få behandling hos fysioterapeut samt at jeg er henvist til en ct med kontrast. Håper at noe av dette gir svar på hvor smertene kommer fra og hva vi kan gjøre med det.

For et par dager siden fikk jeg i tillegg noen forferdelige ryggsmerter i korsryggen som gjør at jeg går sakte og såvidt tør å bøye meg i frykt for at det blir verre. Bare det å sitte i bilen er nervepirrende. For selv om det murrer konstant så kommer det plutselig noen grusomme smertetak innimellom, helt ut av det blå.

Jeg har ikke greid å trene og knapt gå noen små gåturer de siste månedene. Så hvordan blir det nå med ryggproblemer i tillegg?

Denne helgen har det vært og er diverse dugnader, håndballturnering og kor-opptreden. I tillegg til alt annet. Får krysse fingrene for at ryggen spiller på lag med meg slik at jeg får gjort alt jeg skal, både i helgen og fremover.

Selv om jeg har det utrolig hektisk til tider og svært mange oppgaver, så går det på et vis. Jeg klarer å holde høyt tempo og får gjort mye på en gang. Men merker at så snart helsen ikke er på lag, ja da har jeg ikke mye ekstra å gå på. Tvert imot. Stort sett alt jeg gjør må gjøres fort, da sier det seg selv at det blir problematisk å jobbe sakte. I tillegg tærer det på overskudd og humør.

Nå holder vi på å gjøre oss klar til å dra på håndballturnering. Kristiane og Sunniva går på samme håndballag og i dag er det første gang Kristiane skal spille kamp.

Gleder oss veldig til å se på 🙂 Men først noen nødvendige forberedelser…fletting! Godt jeg har store jenter som kan hjelpe med litt mer avanserte varianter 😉

IMG_1956