Kriser og andre sprell

 

IMG_1537

De fire minste er alle i aldre som krever mye. Både enkeltvis og samlet. Vi snakker trassalder x 2 og ikke minst et kraftig tilfelle av 6-års krise. Dere har hørt om det? Når barnet går fra å være harmonisk og trygg til å oppleve livet og seg selv som en katastrofe. Dette skjer i 6-års alderen.

Det minner egentlig mye om det å komme inn i puberteten, omveltningen fra barn til ungdom. Alt det nye man skal forholde seg til. Alt det nye man skal klare.

Slik er det også når barnet kommer i 6-års krisen. Du kjenner kanskje nesten ikke igjen barnet ditt som plutselig er full av mistro både i forhold til seg selv og andre. Dette er fordi barnet forstår mer og ser at ikke alt er så perfekt som han eller hun trodde. Samtidig er det mye de ikke forstår.

6-åringer føler at de ikke blir forstått av andre og at ingen er glad i dem. Dette kommer av at de ikke er glad i seg selv på denne tiden. Huff, ikke lett altså.

Men nå er dette femte gang vi går gjennom en 6-års krise her og jeg vet av erfaring at det går over. Vi må bare spille på lag så godt som mulig mens det stormer.

Heldigvis er der mange gledelige øyeblikk i løpet av dagene også, selv om det svinger veldig. Som her når hun skal kose seg med varm hjemmebakst…

IMG_1078

Apropos baking… Jeg elsker å bake og som oftes får barna delta. Men de er så utolmodige. Det skjer ikke fort nok og gjærbakst tar som kjent tid med heving osv.

Det kan være meget vanskelig å vente…og de vil så gjerne hjelpe til. Dersom jeg går fra kjøkkenet i noen sekunder så er det nesten garantert at noen bare mååå røre deigen. Som nå sist, jeg hadde blandet alt det tørre og måtte ordne noe før jeg skulle ta det våte i blandingen. Når jeg kom inn igjen på kjøkkenet så var det dette som møtte meg:

IMG_1073

IMG_1074

Bakebøtta hadde hadde havnet på gulvet. Det var mel og gjær over store deler av kjøkkengulvet og ikke minst jenta!

De finner på så mye disse småtrollene, spesielt når de er sammen. Koker ihop en masse sprell. Ofte til irritasjon men  like så ofte blir jeg fascinert og imponert.

Springe rundt i huset med dopapir er jo bare utrolig morsomt tydeligvis:

IMG_0078

Lage hytte under bordet med alle puter de finner:

IMG_1528

Jeg aner ikke hva som er planen her:

IMG_1533

Alle vil selvfølgelig «hjelpe til» når jeg skal bake. Det er ikke alltid like lett for meg å konsentrere seg 100% men det går på et vis….

IMG_1609

De er så samlet denne søskenflokken, de fire minste spesielt. Alle engasjerer seg i det de andre gjør. Som her, Sunniva skal prøve sko og alle småsøskene vil hjelpe til.

IMG_1698

Har jeg sagt det før? Hvor rik jeg er? På mange å være stolt av og ubeskrivelig mange fine opplevelser.

Ikke sikkert damene på skobutikken tenkte det samme. Med alle barna som spurte meg 110 spørsmål på en gang om ulike sko, samt at lillebror fikk totalt raserianfall fordi et eller annet med en ballong ikke ble som han tenkte…hehehe. Men slik er det bare, en del av  barne-gamet 🙂

 


 

 

Jeg skulle innom for å skrive at jeg har fullt opp for tiden og at jeg er på etterskudd med blogging.

Før jeg kom så langt våknet minstemann så da fikk jeg ikke tid til det engang  😉

Nå ligger han i fanget mitt og da får jeg bare utsette skrivingen enda en gang.

Kanskje i morgen? 🙂

IMG_1562

Det lille treet…

Mange av dere har vært der og mange har lenge igjen før det er et tema.

Jeg snakker om når barna begynner å utforske mer av verden. Å skulle klare mer på egen hånd. Å stå ovenfor nye og større utfordringer. Å takle større problemstillinger.

Dette skjer veldig gradvis, fra de er bittesmå og fremover. Men det kommer et svært tydelig skille når de går fra barn til ungdom.

Jeg har siden barna var nyfødt tenkt at de er et skjørt, lite tre som nettopp har brutt gjennom jordens overflate. Nede i jorden har de lagt beskyttet mot ytre skader og farer.

Men nå som de står nakne ute i den store verden, uten å komme seg videre – må de beskyttes. Treet må vernes mot kulde, regn, storm og andre farer som kan skade eller ødelegge.

Jeg har derfor satt en glasskuppel over treet slik at det kan fortsette å spire og slå røtter uten å bli utsatt for ytre påkjenninger. Jeg har pleiet treet, vatnet og gitt det næring.

Treet har vokst seg stort og sterkt men nå trenger det mer plass. Det har slått rot men har nå blitt såpass stort at glasskuppelen må bort.

Og det er der jeg er nå med min eldste datter. Hun er klar for å utforske verden og jeg må begynne å gi slipp. Jeg må se at hun skal stå ute i stormer og kjempe mot ytre påkjenninger.

Jeg kan bare håpe at tiden i glasskuppelen har styrket henne nok til å være klar for det som møter henne. At hun har sett såpass mye at hun ikke har blitt naiv. Men samtidig, at stammen har vokst seg såpass sterk at hun kan stå stødig.

Foreløpig er det lenge før hun skal forlate redet og jeg kommer aldri til å gi helt slipp. Men tiden er inne for at hun skal strekke sine armer ut mot verden og finne sine egne veier. Utforske, prøve, oppleve, klare, møte, ordne, takle.

Til dere som har vært gjennom dette: all respekt for det dere har måttet gå gjennom, jeg føler med dere.

Til dere som har lenge igjen før dette er et tema: Sett pris på den tiden da barna er avhengig av dere. Sett pris på at du kan legge barnet i sengen sin, eller gjerne din. Pakke dynen rundt barnet og du vet at han eller hun er der. Når barnet våkner om morgenen er du den første barnet tenker på og vil kose med.

Vi mister dette litt etter litt men om du er raus med kjærlighet og tiden din med barnet, er jeg sikker på at det lille treet søker ly under glasskuppelen når det er nødvendig.

IMG_1274

Tur med ekstra mening.

I dag har vi fått nyte en nydelig, solrik dag sammen med gode venner.

Men først måtte klær og utstyr letes frem. Her ser dere klærne. Jeg bruker å legge det i en haug til hver for da blir det mer oversiktelig når vi skal begynne påkledningen.

IMG_0932

IMG_0936

Det som vi skulle i dag, i tillegg til å nyte den fine dagen, var at vi skulle rydde strand og fjøre for plast. Ei vi kjenner tok initiativ til dette og klarte å samle en stor gjeng.

Et utrolig bra tiltak som vi selvfølgelig ville være med på.

Vi hadde ikke før ankommet stranden vi skulle møtes på før der kom en journalist som ble nysgjerrig på hva vi holdt på med. Det førte til at det ble en artikkel om dette i Sunnmørsposten. Forhåpentligvis vil denne artikkelen føre til at også andre blir inspirert, til å fjerne plast og andre ting som er skadelig for miljø og ikke minst dyr.

http://www.smp.no/nyheter/2017/02/05/Miljøagentene-fjernet-plasten-14171169.ece

IMG_0953

Her går vi på rekke og rad og rydder. Vi fant veldig mye plast og en del ølbokser.

IMG_0937

Alle var svært ivrige etter å rydde og jeg er så imponert over innsatsen til alle barna som var med.

IMG_0938

Etter ryddingen samlet vi oss alle sammen for grilling og annet kos. Her er minstemann som akkurat har nytt en kopp kakao.

IMG_0941

Jan, Kristiane og Josefine griller pølser og pinnebrød. Sunniva som er vegeterianer fikk grille en vegetar «kyllingfilet» og det fungerte supert for henne.

IMG_0943

 

IMG_0945

IMG_0948

IMG_0949

Så vi kom oss altså ut og hadde en strålende, meningsfull dag!

 

Så fort snur det.

Det er tid for kveldsmat for de minste, alle er i godt humør og sitter pent ved bordet. Alle gleder seg. De snakker lett og ler litt. Slik starter de fleste måltid her.

IMG_0922

IMG_0926

Men, plutselig og ut av intet snur det helt. Det kan være ulike faktorer som utløser det men det går fra idyll til kaos på 123.

Da er det plutselig en som er sint, en som løper rundt, en som er fortvilet og en som har klærne på hodet…. Og hvorfor er det bare en av fire som sitter på plassene sine?

IMG_0928

Hva skjedde egentlig?

Her er det bare å få orden på rekkene igjen og snu det tilbake til idyll. Litt ivertfall, slik at de får i seg maten sin.

Jeg prøver så godt jeg kan å lære ungene gode vaner når de sitter rundt bordet, såkalt bordskikk. Men det kan være vanskelig til tider når de påvirker hverandre i stor grad. Så jeg, eller vi har en jobb foran oss her også.

Trøster meg med at vi har fått bra skikk på de tre eldste så da skal nok dette også gå bra….

IMG_0924