Godt nyttår til deg kjære leser.

2016 har vært en heftig år, på godt og vondt. Både jeg og Jan Henrik har vært ekstra slitne siste året. Vi har hatt ekstra mange krevende oppgaver og har følt at vi ikke strekker helt til på alle områder. Det i seg selv er slitsomt.

Vi har hatt mange store bekymringer, ting vi ikke helt rår over.

2016 har også vært et år med mange milepæler. Blant annet har Kristian begynt i barnehage, Kristiane har begynt på skole, Alida har begynt på ungdomsskole og Sofie har begynt på videregående.

Jeg har jobbet mer utenfor hjemmet i tillegg til å ha vært trener for to fotball-lag.

Det har også vært et år for store opplevelser, som det at jeg var på tv i programmet Kjære Mamma, det at jeg fikk en utmerkelse og ikke minst det at jeg har jeg begynt å blogge.

Jeg er takknemlig for at dere lesere tar dere tid til å titte innom. Det er givende for meg å dele smått og stort når jeg vet at dere er der og lytter.

Det er kun omtrent 2 måneder siden jeg opprettet bloggen og foreløpig har det stort sett vært en positiv opplevelse for meg. Men jeg vingler litt og har ikke funnet helt «blogg-formen» hverken når det kommer til stil, innhold eller hyppighet. Beklager dette.

Forhåpentligvis får jeg dette snart på plass og målet er at jeg skal blogge en gang for dag. Da blir det nok mest små innblikk med bilder og noen lengre innlegg innimellom hvor jeg snakker om ting jeg brenner for, mest relatert til familie og barn. Men også andre temaer.

Jeg tør ikke «love» hverken det ene eller andre. Tenker at foreløpig blir veien til mens jeg går. Jeg har ingen ambisjoner om å bli en av landets største blogger, det har jeg nok ikke hverken tid eller evner til. Men jeg har et mål om å få mange flere lesere, det er noe jeg inderlig ønsker. Det må bli opp til meg å ha en blogg som er verdt å lese men med hjelp fra dere ved deling på facebook er det mer sannsynlig at jeg når flere.

Jeg er som sagt fortsatt veldig fersk blogger og det tar tid til å finne formen. Jeg skal gjøre mitt beste for at det blir verdt å følge meg og mine i 2017.

Nå er det snart tid for nyttårsmiddag her i huset. Vår digre panne, perfekt for en familie med mange barn er full av fåreribbe.

img_0247

img_0246

Om ikke lenge er dette bordet og denne maten midtpunktet blant de som jeg er så heldig å ha rundt meg hver dag. De som krangler, de som bråker, de som trenger å bli stelt, de som må bli kjørt, de som skal mates, de som liker middagen min uansett, de som nyter det jeg baker, de som aldri rydder etter seg når jeg ikke er hjemme, de som passer på hverandre, de som finner ut ting sammen, de som gjør meg sliten, de som gjør meg frustrert, de som gjør meg sint, de som får meg til å le, de som får meg til å gråte, de som roter, de som sier de er glad i meg, de som kaller meg verdens beste mamma, de som sier jeg er den fineste både med og uten sminke, de som trenger trøst, de som gir trøst, de som kjenner meg, de som setter pris på meg, de som gjør livet verdt å leve, de som gjør alt mye mer meningsfullt – min familie.

Takk for i år og husk å ta vare på de som betyr mest for deg!

Stor nyttårsklem fra Charlotte❤️

Juletid på Avsethaug

Starter med et tullebilde av Josefine og Kristian før de skulle på juleball i barnehagen. Jeg tok nok noen titalls bilder før jeg fikk et som var noenlunde brukendes. Jeg liker egentlig ikke oppstilte/arrangerte bilder men noen ganger blir det slik. Og da er det likegreit at de tuller og tøyser.

img_0061

Lillejulaften, alle vil hjelpe til og tråkker nesten oppå hverandre for å få pynte:

img_0097

Vi har et fast rituale på lillejulaften. Det er at når kvelden kommer så tar ungene på seg hvite nattkjoler, vi ser på Kvelden før kvelden på NRK og vi pynter juletreet. Dette har vi hatt som tradisjon siden eldstejenta Sofie var 1,5 år gammel. Det er en veldig koselig og stemningsfull kveld med masse spenning i kroppen før neste dag. Vi voksne er nok litt ekstra slitne denne kvelden men det prøver vi så godt vi kan å skjule 😉

img_0108

Etter at vi har fått lagt alle ungene så bruker vi å fylle julestrømpene med diverse godsaker og legge alle pakkene under juletreet.

img_0102

img_0104

Om morgenen julaften springer alle ungene ned og blir møtt av det vakre juletreet med lys og pynt, alle pakkene under treet og strømper med godsaker.

Da er det tid for å se på juleprogram på tv mens de koser seg med det de har fått i strømpene. Ja de får godteri før mat akkurat denne dagen i året… Stemningen er ganske god på denne tiden av døgnet og alle hjerter gleder seg.

Akkurat i år er det første året at de eldste sov litt lenger på julemorgen men de fire yngste kom ned som alltid og så kom de eldste litt senere.

Jeg glemte dessverre å ta bilde av hvordan tv-stuen ser ut etter en slik morgen hvor 7 barn og ungdommer har åpnet masse godteri, ikke akkurat et vakkert syn men, men. Det går så bra 🙂

Ut på formiddagen spiser vi jule-brunch (sen frokost). Det er en av årets kosligste frokoster, iallfall så lenge alle de minste er blide og ikke lager drama 😉 I år gikk det veldig bra og vi hadde en flott start på dagen.

img_0109

img_0112

Ettermiddagen gikk med til venting, venting og atter venting for ungene. For min del gikk dagen til å lage julemiddagen, rydde, pynte bord osv innimellom drifting av hus og unger. Og litt besøk innimellom.

Jan Henrik brukte første del av dagen til noen ærender og besøke sin mor på sykehuset. Når han kom hjem var vi klar for julemiddagen. Det var veldig godt å få sette seg til bords og la julefreden senke seg. Måltidet ble vellykket på alle måter bortsett fra at de minste ganske raskt ble enda mer utolmodig på å få åpne pakker. Ikke så lett å holde ut når man har ventet i flere måneder, uker, dager, timer, minutt..!

img_0119

Så etter et relativt raskt målitd (etter min mening) var vi endelig klare til å begynne på gavene. Og etter en stund kom mine foreldre og to yngste søsken for å dele julekvelden med oss. Kaotisk men koselig ble det.

Må si at jeg synes julaften på mange måter en prøvelse med så mange små i hus. Men vi har hatt det slik en del år og er vant til det. Likevel vurderer jeg sterkt å snu om på rekkefølgen til neste år og heller ta gavene først og middagen etterpå. Jeg synes det er litt «feil» med gaveåpning når ungene er trøtte og ikke minst lettere mentalt utslitt etter all spenning og venting.

img_0191

Jeg prøver så godt jeg kan å dempe forventninger til pakker og at dette ikke er den viktigste delen av julen. Men dere har alle vært barn selv og vet at tanken på julegaver ER veldig spennende.

img_0131

img_0133

img_0136

img_0138

img_0173

img_0189

Størstejenta vår Sofie reiste på hyttetur med familien til kjæresten sin 1. juledag. Dette er noe jeg synes er helt i orden og det er godt for henne å få litt pusterom samt tid sammen med sin kjære. På den annen side så savner jeg henne og vil helst ha henne her. Men det hører med til foreldrerollen å gi litt mer og mer slipp på ungene som skal få vokse og utvikle seg. Helt slipp, det gir jeg uansett ALDRI! 🙂

I går var vi på juletrefest på øyas bedehus. Jan Henrik er pianist i barnekoret, Sunniva og Kristiane er med å synger. I går hadde begge solo-opptreden og jeg må bare få si at mammahjertet bobler litt ekstra over av stolthet av slikt.

Lillebror var så trøtt at han sovnet på fanget mitt og gikk stort sett glipp av hele festen. Og ikke ble det gang rundt juletreet heller da jeg måtte sitte å holde han. Kristiane fikk gå sammen med noen gode venner av familien vår mens Josefine ble sittende med meg og Sunniva med JH som spilte julesangene. Så slik ble julefesten i år.

Alt i alt har vi hatt en veldig fin jul så langt hvor vi har fått kvalitetstid og kost oss sammen.

img_0126

Josefine tar pledd på bestefar som tar seg en hvil i sofaen:

img_0134

Sunniva får litt tante-kos:

img_0174

I dag er de to yngste noen timer i barnehagen og Jan er på jobb. Det er godt å få rydde, ordne her og ikke minst hvile litt uten at det er så mye baluba. Men nå skal jeg hente de og da blir her masse liv igjen, heldigvis 😉

Endelig ferdig med julegavene, i siste liten.

Dette har vært en litt spesiell desember. Ingen av oss har noe særlig julestemning, ikke slik det bruker å være.

Mye av det er nok på grunn mye sykdom både hos oss og en i nærmeste familie. H*n har vært veldig syk de siste ukene. Ikke noen av oss men likevel svært nær. Vi vet rett og slett ikke om det ender godt…. H*n har lagt på sykehus i over en måned nå og de finner ikke ut hvorfor h*n ikke blir bedre.

Dette gjør oss selvsagt svært bekymret men så lenge der er liv er der håp heter det.

For å gå over til noe helt annet:

Vi har fått tid til å se en julefilm på kino. Det ble filmen om snekker Andersen og Julenissen. Veldig koselig og det ble litt mer julestemning blant oss. Og så ser jeg at vi er mange når vi trenger nesten en egen hel stolrekke i kinosalen 🙂

Fortsett å lese «Endelig ferdig med julegavene, i siste liten.»

Har ikke glemt dere…kjære lesere.

Beklager lite blogging i det siste.

Vi har hatt enda mer sykdom. De fire minste har vært syke og de to minste har hatt Skarlagensfeber, på helt ulik måte. Minstemann hadde et døgn med svak feber. Ikke noe vi tenkte særlig over egentlig. Han har vært hes i stemmen og litt ru i kinnene. Dette trodde jeg var noe annet.

Josefine fikk høy feber, vondt i magen, masse utslett, knallrød tunge og hvitt belegg på mandlene. Veldig tydelige symptom med andre ord. Derfor tok jeg med henne til lege slik at hun kunne få en antibiotikakur. Skarlagensfeber er ufarlig så lenge man får behandling men ubehandlet kan det få fatale følger.

img_8971

Når jeg var hos legen nevnte jeg til han de symptomene som Kristian hadde. Og jeg sa at siden Josefine har fått påvist Skarlagensfeber blir jeg bekymret for om Kristian har det samme, bare med veldig a-typiske symptomer. Legen sa at jeg kunne komme tilbake og ta med Kristian slik at han kunne få en sjekk. Det gjorde jeg og det viste seg at Kristian også hadde Skarlagensfeber. Jeg er veldig glad for at det ble fanget opp.

Ellers har det vært en del baking og juleforberedelser her i det siste mens storjentene stort sett leser til en drøss med tentamener.

I forgårsgårs bakte jeg lussekatter som jeg alltid gjør 12. eller 13. desember. Dette er noe både små og store gleder seg over hvert eneste år 🙂

Jeg lager store mengder for at vi skal ha de noen dager. For det går jammen unna med spisingen av Lussekatter i vår familie.

Her er bakebøtta mi, må bruke det til å blande deigen i da det ikke holder med stor bakebolle….hehe….

img_9012

img_9028

img_9043

Har laget litt julegodt også og mer skal det bli. Men begynte med det enkleste av det enkle, marsipankuler med valnøttkjerner. Enkelt men veldig godt.

img_9033

img_9034

På søndag stekte jeg krumkaker men det var vanskelig å få stekt opp nok mens alle var hjemme. De stod stort sett rundt meg å spurte pent om å få smake og det var vanskelig å si nei. Men etterhvert ble de mette og jeg fikk fylt opp en boks. Jeg lager de litt små slik at de er enklere å spise for småbarna og for at det skal bli litt mindre rot 😉

Her kommer bilde av mine mini-krumkaker.

Det var også stor hjelp i at Jan Henrik tok med seg de fire minste en tur ut i skogen som vi har bak huset. En bitteliten skog men nok til at det er spennende for ungene. For at det skulle være ekstra gøy så fikk de en oppgave og det var å samle ting fra skogen som jeg kunne bruke til juledekorasjon. Sunniva skrev liste for å være sikker på at de husket alt 🙂

img_9006

Jeg synes det pynter slik opp med furu, kongler og mose. I tillegg dufter det godt! For ikke å snakke om hvor verdifullt det er for ungene at de er en viktig del av dette.

img_9035

img_9050

img_9051

img_9053

Laget også Kokosmakroner, mannens favoritt. Disse laget jeg alt for få av så må lage en porsjon eller to til.

img_8954

Oppskrift på seige kokosmakroner:

4 eggehviter
200 g kokos
200 g melis

•Bland alt i en gryte med tykk bunn.
•Varm opp under stadig oppvarming til massen blir en seig deig. Dette tar omtrent 8 min.
•NB: massen skal ikke kokes opp.
•Stekes på 200 grader midt i ovnen i 10-15 min til de er gyllen i fargen.
•Avkjøles på rist.

Godt å ha fått gjort litt juleforberedelser. Men dette er ikke noe jeg stresser med. Ungene vil heller ha en mamma som kan lage gode juleminner enn en stresset, utslitt mamma som har absolutt alt på stell.

Her er mer hjemmelaget julepynt som ungene har laget opp gjennom årene:

img_9052

img_9054

img_9055

Jeg vil avslutte dagens blogginnlegg med å minne alle på hva som virkelig teller når alt kommer til alt. Ta vare på de du har rundt deg og husk å sett pris på hver dag dere har sammen.

Jeg fikk dette lille hjertet på jobb i går når Kristiane var med meg. Det varmer langt inn i hjerterota at noen tar seg tid til å tegne, klippe ut og gi meg dette. Det skal altså veldig lite til å vise andre at du bryr deg.

img_9047

En tur til St. Olavs hospital

I går kjørte jeg, Jan Henrik, Sunniva og Kristian til Trondheim. Grunnen til det er at Sunniva skal ha en videre behandling. Ikke noe som er alvorlig men hun må i narkose og  de har ikke nødvendig utstyr på vårt lokale sykehus.

img_8922

Det er alltid veldig nervepirrende når noen må i narkose men alt gikk heldigvis bra.

img_8917

img_8920

Nå setter vi snart kursen hjemmover til resten av flokken. Jeg liker ikke å reise uten alle. Men for at Sunniva skulle få litt ro og fokus så ble 5 av ungene igjen hjemme og overnatter med familie og venner 🙂

Han karen her fikk derimot bli med 😉

img_8924

img_8927

Baking og besøk.

I går var en slik dag der nesten alle ungene hadde besøk, to av jentene hadde også overnattingsbesøk. Dette er selvfølgelig litt ekstra arbeid men det er bare så utrolig hyggelig på samme tid. Vi har mange «ekstra barn» som er innom titt og ofte. Det er en berikelse for familien.

img_8902

Tror at ungdommene som kommer på besøk også synes det er hyggelig. For når de kommer blir de møtt med små barn som kommer løpende og hiver seg rundt halsen på de med en god klem og masse kos.

Selv om det var mye som foregikk i hjemmet i går så rakk faktisk en aldri så liten bakedag for å kjenne litt mer på julestemningen. «Julemanna» også kjent som hvite kakemenn er ungens favoritt og noe som går ned på høykant. Må bake i bøtter og spann for å ha nok 🙂

img_8898

img_8900

img_8901img_8903

Ungene elsker å bake og dette er noe som er ekstra spennende fordi det skal både kjevles, stikkes ut og ikke minst males etter steking. Kan man ønske seg mer? 🙂

Julekalender i Avsethaug

Jeg lager ikke pakkekalender til 7 barn. Det hadde krevd for mye både med tanke på penger og tid. For ikke snakke om hvor mange nye ting vi hadde fått i hus! Det hadde blitt 168 nye ting det, så nei takk 😉

Det finnes mange flotte kalenderalternativ. Omvendt kalender, aktivitetskalender og noe så enkelt som en sjokoladekalender til en 10er.

Uansett, det med kalender synes jeg er en privatsak og folk må få velge det de selv vil, alt etter hva som passer.

For min del har jeg valgt å ha godterikalender. Barna har hver sin dag å åpne men alle får noe hver dag. Mange synes sikkert det er feil å gi goderi hver dag i 24 dager. Jeg tenker at det er snakk om noen få dager i løpet av året hvor de får en liten godteriting hver, det tåler de.

Det er dessuten en betydelig mer økonomisk løsning enn kalender med leker, sminke, aktiviteter osv.

Vi må ikke glemme hvor spennende denne nedtellingen frem mot jul er for barn. Uansett om man velger nelliker i appelsin eller pakkekalender så er spenningen over å telle ned til jul noe jeg unner barna mine å oppleve.

I år var det minstemann Kristian som fikk åpne første posen og dele ut til resten av flokken, til stor glede.

img_8870

❤️

Alltid et eller annet prosjekt på gang.

I dag for eksempel er det rydding av barnerom og sortering av leker. Med 7 barn blir det en hel del rot men jeg har heldigvis bare 3 barnerom å holde orden i da de største stort sett holder rommene sine i orden selv. De minste roter til gjengjeld veldig mye da de sjelden ser tv eller holder på med ipad osv. De er overalt i huset og holder på med sine prosjekt, ikke bare på barnerommene.

Vi har ikke så mange leker til tross for mange barn. Det blir litt enklere å holde orden på den måten. Ungene våre bruker stort sett å holde på med aktiviteter som å kle seg ut, tegne/male, perle,høre på musikk, lage mat osv. De er rett og slett ikke så interessert i leker. Dvs, de elsker å få leker i gaver men det blir lekt med alt for lite. Noen leker har vi slik at når det kommer andre barn på besøk så har de ting å holde på med sammen.

Jeg liker å ha det rent og ryddig rundt meg men å rydde barnerom på daglig basis er å utsette seg selv for unødvendig slitasje… 😉 Allrommene blir stort sett prioritert. Jeg rekker ikke over alt på én dag.

Men en gang i blant er det nesten livsnødvendig… Når det har blitt så mye utover gulvet at man kan snuble og tråkke på alt mulig i nattens mørke når nattevåkdansen er i gang.

I dag er jeg noenlunde motivert så da må jeg bare begynne prosjektet før lysten går over igjen…

img_8860

img_8863

Det ene jenterommet

img_8861

Og litt av gutterommet 🙂 Kanskje jeg burde komme med før og etter bilder? Får se om jeg blir ferdig først. Jeg har bare en time på meg før jeg må hente unger på skolen.