Endelig litt tid til blogging.

Beklager at jeg ikke har fått oppdatert bloggen siste uken. Selv om det har vært en fotballfri uke så har det vært vanskelig å få tiden til å strekke til. Skjønner virkelig ikke hvordan jeg får det til å gå opp med treninger og kamper i tillegg…hehehe.

Uken har som sagt vært hektisk. Det er mange grunner til det men nok en gang blant annet pga div avtaler med helsevesenet, for både store og små. Når vi er mange så blir dette naturlig nok oftere enn folk generelt. Spesielt dersom det er tilstander som krever oppfølging. Akkurat nå er det jeg, en av storejentene og Josefine som trenger oppfølging.

For noen dager siden var vi hos øyelege med Josefine. Det viser seg at hun er langsynt og trenger briller. Vi har ikke merket så veldig mye til at hun kan ha synsproblemer men noen få signal har der vært.

Etter at jeg googlet og leste om langsynte barn så var det som om veldig mange puslespillbrikker falt på plass.

Helt siden Josefine var rundt et år har hun vært ekstremt aktiv og utagerende. I såpass stor grad at før hun skulle begynne i barnehagen når hun var 2,5 år, så tok vi et møte med ledelsen for «advare» om at hun kunne skade og skremme de andre barna. Heldigvis gikk det stort sett greit.

Hun hadde også hatt problemer med hørselen og fikk satt dren i ørene når hun var bare 1,5 år gammel. Dette fikk hun etter hele 9 antibiotika kurer i en periode på 10 måneder… En grusom tid for oss alle i familien men selvfølgelig verst for lille Josefine. Dette kommer ikke inn under det at hun er langsynt men det hører med til historien hennes.

For pga språkproblemer og utagerende oppførsel hadde hun spesialpedagog første tiden i barnehagen. Da fikk vi etterhvert avkreftet mistanken som svirret ang ADHD som vi og PPT var inne på at hun kunne ha. Heldigvis.

Men nå når jeg leste om langsynte barn så finner jeg ut at barn som er langsynte er urolige, grinete og umulige. Dette for å få ut spenningen og uroen i kroppen ved å hele tiden måtte anstrenge øynene.

Dermed fikk vi forklaringen på hvorfor hun har vært så ekstremt aktiv og utagerende. Det var ikke ADHD men rett og slett problemer med synet. Det skal sies at hun har roet seg en del siste året men det er nok fordi hun har levd såpass lenge med synsvansker at hun har funnet metoder for å kompensere.

Stakkars lille jenta vår, jeg får så vondt av å tenke på hvor sliten og anstrengt hun har vært. Er glad for at det ble fanget opp nå. For jeg leser at dersom barn som har synsproblemer ikke får behandling før de er 7 år, kan få varige synsskader. Og tenk å slite med dette i mange år før man får hjelp.

Josefine er helt i ekstase over å ha fått briller. Nå må vi bare håpe at hun fortsetter å ville bruke de. Men vil tro hun har det mye bedre med brillene sine, det kan virke slik ❤️

img_7943

Nå er det dusjing og hårvask av 4 små som står for tur. Deretter skal hår ordnes og kle skal letes frem. Finner jeg strømper til alle i dag mon tro? For strømper er noe jeg sliter med å vaske fort nok her i huset. Vi er altså 9 personer som bruker 2 strømper hver daglig, totalt 18 strømper daglig. I løpet av en uke blir det 126 strømper… Og så blir det noen ekstra skift pga gym og trening så jeg regner med det faktisk er nærmere 200 strømper som skal vaskes og pares i løpet av en uke. Er det egentlig rart jeg sliter med å vaske og håndtere disse raskt nok? 😉

Bukser, gensere osv er slikt som kan brukes et par-tre ganger før det vaskes, til de 5 største barna og oss voksne. Men strømper og undertøy skiftes daglig av alle.

img_7950

Mens jeg jobber på vaskerommet pusler barna nede. Jeg er alltid spent på hva som venter meg når jeg kommer ned… Det kan være mye søl og gris utover men i dag var det heldigvis av typen positivt rot møtte meg:

img_7952

Til og med laget skilt. Sikkert for at de frykter jeg skal rydde det vekk med en gang, haha! 😂

Vel dette får stå noen timer til for nå skal vi en tur på butikken. Det er svært sjeldent at jeg får med meg Jan på handletur så nå er jeg skikkelig glad! Ikke så mye som skal til for å glede meg med andre ord 😉

En annen som er glad i dag er Kristiane som endelig ble trukket ut til å ha med klassebamsen «Elly» hjem ☺️

img_7938

Solskinn og litt mer fotball.

God morgen!

Nok en vakker høstdag her på Sunnmøre…sola skinner og det er ikke en sky i sikte. Det blir en tur i fjøra i dag så vi får riktig nyte godværet 🙂

Senere i kveld kommer begge fotball-lagene som jeg trener hjem til oss. Vi skal ha avsluttningsfest for sesongen. Da blir det pizza, godis og forhåpentligvis noen artige innslag.

I går spilte J13 laget sin siste seriekamp og de klarte å få 2-2 mot et lag som har vunnet samtlige av sine kamper i år. Det er sterkt og jeg er bare så utrolig stolt! J13 laget mitt er et flott lag med god moral. I fjor tapte de alle kampene sine med unntak av én og i år har de vunnet nesten alle! De har stått på og jobbet for å bli bedre og det har gitt resultat. Jeg tror de har hatt det veldig kjekt også og fått en god mestringsopplevelse.

J14 har jeg skrevet om før at det er et helt nytt sammensatt lag som ikke hadde hatt mange treningene før vi ble kastet ut i kamper. Selv om vi tapte det meste så har det vært en kjempegod utvikling gjennom høsten og jeg har virkelig tro på at dette laget kommer til å vise seg mye bedre og sterkere til neste sesong.

Vi kommer til å trene gjennom hele vinteren for å holde formen oppe til kampene begynner igjen våren 2017.

img_7193

 

En sliten mamma/trenermamma

Dette er ikke er klageinnlegg men det har vært en veldig travel uke hittil og ikke mye tid for hverken tenking eller skriving, heller ikke avslapping.
Det har gått i ett kjør og jeg er på etterskudd på flere områder.

Mye er nok fordi jeg har vært til lege fire ganger denne uka, tre med unger og en selv. Dette er oftere enn normalt. Men uansett så føler jeg at jeg er så ofte på legekontoret at jeg krymper meg når jeg er der. Håper de som jobber der forstår at det blir litt oftere legebesøk enn gjennomsnittet når man har mange barn 😉

Det har også vært hele tre fotballkamper samt en fotballtrening denne uka. I morgen er den fjerde kampen og dermed femte dagen med fotball på under en uke.

I tillegg må livet gå som normalt. Lekser, logistikk, samtaler, handling, lage middag, henting og levering av minste ungene før og etter kamp og trening, kjøring til og fra aktiviteter, kveldsmat, rydding, leggetid osv.

Tidlig opp igjen om morgenen, stelle fire unger, frokost, matpakker, mer rydding osv. Vaskerommet fyller seg opp med jobb som jeg ikke rekker å ta unna. Når skal jeg bli ferdig der egentlig? Hehehe…

Jan Henrik jobber 15-timers dager 4-5 dager i uka. Godt jeg har en mamma som stikker innom med en hjelpende hånd av og til.

img_7692

Men jeg har i det minste fått tid til å ordne meg nok et system her i hjemmet denne uken. Det er en del hårbørster i sving her og for å blant annet spare tid er jeg avhengig av å ha system på enkelte ting. Det gjør også at de minste blir mer selvhjulpne. Det er en fordel for oss alle.

Dagens høydepunkt må være at jeg fikk en pakke i posten i dag fra en fantastisk dame som sendte arve-klær til minstemann. Dette kommer så utrolig godt med. Det koster ganske mye å ha mange barn og vi arver ikke fra noen.

I går måtte jeg bare legge meg når jeg var ferdig med å legge ungene i åttetiden. Håper jeg klarer å sitte oppe litt i kveld for jeg lengter etter sofakroken og pleddet mitt.

Ønsker dere en fredelig og god kveld 🙂

Vi må vise riktig vei…..

Enkelte dager skulle jeg ønske det fantes en pauseknapp – jeg har behov for en pause fra livet rett og slett. Jeg er en person som er meget emosjonell. Jeg tar triste ting veldig innover meg og sliter med å koble det ut.

Jeg misliker sterkt alle typer konflikter og vil alltid gjøre alle til lags. Jeg er veldig opptatt av å behandle andre med respekt og kommer aldri med sårende kommentarer mot andre. Heller ikke frekke kommentarer.

Selv blir jeg ofte møtt med det motsatte, ikke så mye fra folk rundt meg heldigvis, men personer jeg ikke kjenner som jeg er i kontakt med enten i forbindelse med jobb, idrett, fritid bruktmarked, mm.

Når det er dager med flere slike episoder, blir jeg ganske ødelagt. Jeg tror mye av grunnen til at jeg tar det tyngre enn andre er at jeg aldri ville behandlet andre på denne måten. Jeg tar meg alltid bryet med å svare hyggelig og skikkelig for at de andre skal føle seg vel.

Og da må jeg bare si at jeg er til tider ganske sjokkert over hvor frekke og nedlatende folk tillater seg selv å være. Jeg forstår bare ikke hvorfor? Jeg forstår at alle kan ha en dårlig dag og om man har mye motgang så har man ikke alltid overskudd til å være hyggelig. Jeg vet det, for jeg er ofte der selv. Men jeg prøver uansett å i det minste være høflig. Jeg er ikke ute etter å gjøre mitt til at andre får en dårlig dag.

Er man i en krangel med noen så er det naturlig å være hissig og engasjert, det må være lov. Men det er ikke nødvendig å være krass og ufin.

Dette høres veldig rosa-skyer-aktig ut men jeg ønsker så inderlig at vi skal ta bedre vare på hverandre og være gode forbilder for ungene. All mobbingen som er et kjempeproblem for samfunnet vårt, noen må ta ansvar. Og det er først og fremst vi som er foreldre og omsorgspersoner som skal ta det ansvaret.

Ungene lærer ingenting positivt av at voksne snakker nedlatende til barn.
Ungene lærer ingenting positivt av at de voksne snakker ufint til eller om andre voksne.

Vis riktig vei…

charlotteavseth_vi_maa_vise-riktig-vei

Frokost, fotballkamp og lasagne.

Dagen startet som vanlig med at minstemann våknet i seks-tiden og da skal det koses en times tid før han våkner skikkelig. Det er forsåvidt ganske greit og selvfølgelig koselig men jeg hadde ikke hatt noe imot om han sov litt lenger på en søndagsmorgen for å si det slik…

charlotte-og-kristian_muss

Søndagene er det Jan Henrik sin tur til å sove ut så da går vi stille ned til kjøkkenet i nattklær før jeg gir de minste barna lett frokost.

Mens de leker etter frokosten tar jeg meg en rolig stund på sofaen med mobilen. Jeg trenger å våkne skikkelig for er det en ting jeg bare ikke klarer å venne meg til etter over 16 år som mor, så er det dette med nattevåk og å stå opp tidlig. Jeg synes det er like vanskelig å komme meg opp om morgenen, hver eneste dag året rundt. Jeg er ikke akkurat et utpreget b-menneske som vil sove til langt ut på formiddagen, men å stå opp i 8-tiden hadde vært mindre «smertefullt» for meg, hehehe.

Når jeg føler meg klar til dagen begynner jeg å lage familiefrokost.

sondagsfrokost_charlotte avseth

Dette er noe vi ikke rekker på skoledager men noe alle setter stor pris på at vi gjør søndagene.

sondagsfrokost1_charlotte avseth

Dette blir som oftes i 9-10 tiden og det er slettes ikke ille å få opp ungdommene såpass tidlig i helgene. Vi har alltid vært veldig nøye på det at ungene skal legge seg tidlig nok til at de får nok søvn og hvile.

Dette har gitt resultat med de tre eldste som legger seg selv til fornuftige tider og som står opp tidlig i helgene. Det gjør det lettere for de å komme seg opp for å rekke skolen og at de er opplagte på skolen. De synes vi var litt kjipe i 10-12 års alderen men takker oss heldigvis nå.

Som foreldre skal man ta mange valg for barnas beste. Og det er selvfølgelig vanskelig å vite om man gjør riktig. Derfor er det bare så utrolig givende når man ser at det man kjempet for gir positive resultat.

Ellers i dag har jeg ledet fotballkampen til Sofie og Johanne. Det ble tap og vi er mildt sagt litt preget av det. Vi har et helt nytt lag som ble kastet ut i den vanskeligste puljen denne sesongen. Vi hadde tenkt å starte med å spille kamper fra vårsesongen 2017 slik at vi fikk trene oss opp først. Men pga en misforståelse ble vi påmeldt allerede nå i høst uten at vi hadde nok spillere og uten av vi hadde fått trent noe særlig.

Vi har tapt alle kampene med unntak av én så nå er vi rett og slett litt lei oss. Men vi får prøve å se på det som god lærdom og god trening til neste sesong når vi forhåpentligvis blir påmeldt en gruppe med lag som er på vårt nivå.

fotball søndag charlotte avseth

 

Nå skal jeg gjøre ferdig den hjemmelagede lasagnen som jeg egentlig skulle lage i går…men som jeg ikke orket.  Håper på en rolig og fin kveld videre.

lasagne_saus_charlotte

lasagne_charlotte2

lasagne_charlotte1

Jeg har ikke oppskrift men jeg kan skrive omtrent hva jeg gjør/hva jeg bruker:

1 kjøttdeig og 1 karbonadedeig stekes. Salt og pepper.

Finhakk løk og stangselleri og stek dette med kjøttdeigen.

Så tar jeg en pakke eller to med hakkede tomater (økologiske) og heller dette over kjøttblandingen.

Tar oppi ketchup, litt vann, litt melk, spisskummen og bittelitt sukker. Smaker til til jeg er fornøyd med smaken og lar det stå å putre en halvtimes tid.

Imens lager jeg ostesaus som jeg lager omtrent på denne måten:

Smelter flytende melange og blander i mel til jeg har en tykk men flytendes blanding. Heller så oppi melk og tar oppi salt, pepper, ost og litt gastromat. Sausen skal ha en forholdsvis tykk konsistens. Husk å rør godt!

Smør formen og legg lagvis kjøttsaus, lasagneplater og ostesaus. Dryss ost på toppen og sett i ovnen. Stekes til osten er passe gylden.

lasagne-med-brod-og-salat_charlotte-avseth

Litt usikker…

på hva jeg skal blogge om i dag egentlig. Jeg har gått noen runder med meg selv det siste døgnet og må si jeg har blitt litt i tvil på om blogging er noe for meg. Jeg var jo i utgangspunktet usikker men hadde så lyst til å få det til.

Men hva skal jeg skrive om for at både jeg og dere lesere skal bli fornøyd? Det som var mitt utgangspunkt med bloggen var å dokumentere hverdagen min med en stor barneflokk, samt å ta opp viktige tema rundt barneopdragelse/foreldrerollen. Men er redd jeg ikke klarer å skrive interessant nok i lengden. Det kan fort bli kjedelig for dere det at jeg ramser opp hvor mye husarbeid jeg har gjort og hvor mange ganger jeg måtte kjøre og hvor mye det var som skulle rekkes på én gang osv. Eller?

Jeg har ikke lyst til å gi opp etter bare en uke. Så for å gi meg selv litt tid til å finne ut hvor jeg vil med denne www.charlotteavseth.no bloggen vil jeg fremover legge ut en del små innlegg av ulike ting som skjer i løpet av en dag, små og store gleder og/utfordringer med mange barn. Og så blir det nok ett og annet filosofisk innlegg for å tilfredsstille mitt behov for å sortere tankene mine.

Det er fullstendig valgfritt om du vil lese min blogg og følge med på min familie. Dere som synes dette blir kjedelige saker og som vil ha tyngre stoff har mulighet til å finne det i hundrevis av andre blogger. Jeg trenger litt tid til å finne min blogger-form. Så får jeg bare håpe at det blir interessant å følge meg, enten nå eller etterhvert. Og du, jeg blir veldig glad for kommentarer underveis. Ikke tro at en kommentar fra deg er uvesentlig.

Litt om oss fra dagen i dag:

I dag kan jeg vise dere hvordan det ser ut når jeg lufter sengklærne til barneflokken. På rekke og rad henger det dyner og puter utover hele rekkverket, det til og med mangler en dyne eller to som må henges på andre siden av huset…

img_7570

Ellers har det jo vært nok en nydelig høstdag og disse to minste her vet å nyte det.

Nå er det lørdagskveld her i huset  og lasagne står på menyen. Jeg er litt sent ute og må få opp farten.

Ønsker alle en god kveld 🙂

Jeg vil avkrefte noe mange lurer på og som mange spør om.

Nei, vi har IKKE fått mange barn for å få en gutt. Og nei, vi har ikke gitt oss fordi vi har fått en gutt som minstemann. Det at det kom en gutt som nr 7 var tilfeldig og det var ikke slik at når vi fikk en gutt så ville vi gi oss.

For å være helt ærlig så kunne jeg tenkt meg enda et barn men det ser ikke ut til at det går. Så det er grunnen til at vi ikke har fått flere etter gutten.

Mange tror også at det er Jan Henrik som har vært pådriver for å få seg en sønn, dette er så feil som det kan bli.

De som kjenner meg godt vet at jeg har ønsket meg en stor barneflokk helt siden jeg var en liten jente. Jeg har sagt til folk at jeg ønsker meg 7 barn. Men innerst inne har jeg ønsket meg flere enn det. Nå ser det ut til at tallet blir 7 og selv om jeg ønsker meg flere barn så kan jeg ikke si annet enn at jeg er lykkelig og takknemlig. Jeg har fått en stor flokk med flotte, gode barn og kan ikke kreve mer enn det.

 

Hvorfor jeg mener man bør redusere kjeftingen.

Jeg svever fortsatt etter overveldende respons både på bloggen og etter tv-programmet. Derfor er det lettere enn ellers å takle utfordringene som kan oppstå om morgenene. Som det her:

reduser kjeftingen_charlotte avseth

Men uansett, dette er et typisk tilfelle hvor jeg tar meg sammen og ikke kjefter. Det er lett å bli irritert når slikt skjer og rope til barnet. Men det synes jeg blir helt feil. Ja det er irriterende og det passer sjelden inn i timeplanen.

Men, tenk litt over det. Hun har ikke gjort noe galt, det var et uhell. Hun vil gjøre ting som vi andre og det gikk ikke denne gangen. Dersom jeg hadde kjeftet på henne her så ville hun følt at hun ikke mestret. Hva ville du følt om du fikk kjeft og irritasjonspreike når du mistet noe i gulvet?

Altså, jeg kan være streng og jeg kan kjefte. Kan til og med fly i flint! Barneoppdragelse er ikke alltid like enkelt.  Men det som er veldig, veldig viktig for meg er å ikke bruke unødvendig kjeft. Man bør ta seg to sekund og tenke over hvorfor ting skjedde. Hadde du selv følt det var rettferdig at du fikk kjeft om det samme hendte med deg?

Min rolle som mor handler ikke om en maktdemonstrasjon. Heller ikke å være nedlantende mot barna. Jeg skal gi de mestringsfølelse og veilede.

img_7171


Jeg har veldig mye mer på hjertet om dette temaet her men det får komme etterhvert.

Siden de fem største barna har høstferie er vi litt ekstra late om morgenen. Klokken er nesten ti og jeg har ennå ikke tatt morgenstell på de to minste som skal leveres i barnehagen. Jeg skal noen timer på jobb i dag og må ta å komme meg avgårde.

 

Overveldet og takknemlig etter Kjære Mamma

Er det virkelig mulig?? Jeg føler at dette er for godt til å være sant. Så utrolig mye godhet fra så mange mennesker, både kjente og ukjente!

Etter at episoden vår i Kjære Mamma ble vist i går så har det haglet inn med meldinger og kommentarer. Og for noen rause og vakre tilbakemeldinger! Jeg bøyer meg i støvet av all godhet!

Jeg er så takknemlig, rørt og ydmyk! Alt er lest og alt blir satt ubeskrivelig stor pris på, virkelig! 💙💜❤️

Jeg svever i en lykkerus akkurat nå…

Fra innerst i hjertet – TAKK!

img_7522

Kjære Mamma! I dag er dagen vi skal på TV…

Klokken er over 2 om natten men jeg får ikke sove… I dag, tirsdag 11. oktober kl 20 er nemlig tiden inne for vår episode av Kjære Mamma som vises  på TV2 Livsstil.

img_7500

Dette er første gang vi er med på norsk tv og jeg må si jeg grugleder meg. Jeg er rett og slett nesten redd og har alt for mange sommerfugler i magen. Jeg gruer meg til å se meg selv på tv og ikke minst til det å høre min egen stemme.

Jeg er spent på hva de har tatt med av alt som ble filmet, om jeg får frem det som betyr noe for meg.

Det jeg gleder meg til er å se ungene og hvordan familien vår ser ut fra utsiden.

Håper at jeg etter episoden føler at dette er noe vi kan være stolt av. Og at vi ble fremstilt som vi er. Ingenting var innøvd på noen som helst måte så det dere ser er reelt. Vel, barna fikk litt «drahjelp» under sine intervju. Jeg fikk selvfølgelig ikke være tilstede under de opptakene så jeg vet ikke nøyaktig hvordan det foregikk.

Filming av trenermamma:

img_3657

Her gjøres det klart for intervju av meg:

img_3665

Dette er fra innspilling/intervju i studio (Oslo):

img_5482

Jeg har fått noen spørsmål om hvorfor jeg valgte å være med på dette. Derfor vil jeg svare på det her. Jeg valgte å bli med først og fremst fordi jeg vil gi håp til dere som sliter med å bli gravide. Selv om vi har mange barn så har vi veldig mange år med ufrivillig barnløshet og ivf-behandling bak oss. Jeg vil at dette temaet skal komme godt nok frem i episoden, det var veldig viktig for meg.

En annen grunn til å bli med på Kjære Mamma er at jeg vil avvise fordommer enkelte har til de med mange barn. Det er en del som tror at det å ha en stor barneflokk er synonymt med kaos. Eller at barna ikke får nok oppmerksomhet og omsorg.

Men det er faktisk ikke slik at hjertet har rom for bare et begrenset antall barn. Dette er litt vanskelig å beskrive men det er nesten som at hjertet vokser litt for hvert barn og gir plass til flere og enda bedre plass til de som allerede er der. Jeg husker når jeg ventet barn nr to at jeg bekymret meg for om jeg kunne elske henne like høyt som jeg elsket vår førstefødte. Jeg kunne ikke forstå hvordan det kunne være mulig. Men når hun kom så var der akkurat like mye plass til henne og slik bare øker det på for hvert barn vi får.

For min del blir jeg som 7-barnsmor også bare mer og mer oppmerksom på hver av barna. Jeg føler et sterkt ansvar for at de ikke skal lide under mitt og Jan Henriks valg om å få mange barn. Og på samme måte som hjerterommet har økt for hvert barn har også kapasiteten som mor økt. Gradvis blir man mer rutinert, og man lærer seg å prioritere hva som virkelig betyr noe. Samtidig blir man flinkere til å luke bort det som ikke teller.

Om noe av dette kommer frem i episoden det vet jeg ikke. Men håper selvfølgelig det.

Kjære Mamma-episoden kan også ses på www.tv2sumo.no dersom du ikke får med deg kveldens episode, og vil se oss senere.

<a href=»http://blogglisten.no/blogg/charlotteavseth.no/»><img src=»http://blogglisten.no/img/blogglisten.png» alt=»Blogglisten» /></a><img height=»0″ border=»0″ width=»0″ alt=»hits» src=»http://hits.blogsoft.org/?eid=2507″ />