Dette er noe av det sterkeste jeg har opplevd

I går var det 1 år siden vi var på TV2 Livsstil med vår episode av serien Kjære Mamma.

Det å bli filmet, intervjuet og vist på tv for mange hundre tusen seeere, var noe helt ukjent og egentlig ganske skremmende. Men jeg var aldri i noe særlig tvil om at det var noe jeg ønsket.

Jeg hadde så lyst å få frem dette med at man kan være ufrivillig barnløs, og så kan det likevel ordne seg. Jeg ville også få frem de positive sidene med å ha en stor barneflokk og ikke minst gleden av å være mamma, enten man har ett eller flere barn.

Dette føler jeg kom frem i episoden vår, selv om det kunne vært verdifullt å få vist mye mer.

Det jeg ikke var forberedt på etter å ha vært på tv, var all den positive oppmerksomheten i etterkant. Jeg hadde ikke tenkt på noe annet enn at kanskje noen få fra øya vår kom til å kommentere neste gang jeg leverte i barnehagen, eller var på fotballtrening.

Men det ble langt mer enn det ja. Jeg har fått enormt mange meldinger, kommentarer på Facebook, sms’er og ikke minst direkte beskjed når jeg møter folk.

Spesielt har jeg fått kommentarer på samtalen i bilen med ungdommene. Og at jeg er en rolig og tilstedeværende mamma.

Det er rett og slett en stor gave, at jeg får oppleve dette. At jeg får så mye godhet og ros fra både kjente og ukjente.

Jeg tenker på alle foreldre som står på for sine barn, dag og natt, året rundt. Med kjærlighet, trygghet, støtte og tid. All den ros jeg har fått unner jeg dere også å få.

Det dere gjør er så verdifullt. I deres barns øyne og hjerte er dere verdens beste foreldre. Ta vare på den tittelen med stolthet og ære.

DE32C0CF-CDB1-4529-B05D-4865B7081A7C

Høstferie

Denne uken har de 5 eldste barna høstferie. Det er et kjærkomment pust i bakken for både meg og barna.

Vi bruker ferien til å være sammen og til en del ryddeprosjekt. Mannen jobber som normalt, så det er vi hjemme som står for dette. Kjedelig men veldig godt å få mer orden. Blant annet har vi tatt et dypdykk i klesvasken. Det var mildt sagt svært nødvendig….

Har også ryddet og sortert «hobby-skapet» på kjøkkenet. I dettr skapet har vi massevis av puslespill, spill, tegnesaker, ark, perler, lim osv. Her finner ungene alltids noe de kan tuske med. Men det har fått litt for lite oppmerksomhet i det siste, så nå var det veldig nødvendig med rydding og sortering.

For et par dager siden var to av barna med bestefaren sin og dro poteter ut av «åkeren». Det var stor stas å få komme inn med en diger balje med poteter. Potetene dyrket de for noen måneder siden og dette er litt av resultatet. Jeg synes det er en verdifull læring hvordan maten blir til. At ikke alt kommer fra en pakke i butikken.

Jeg har mye mer jeg kunne gjort på dette området. Planene har jeg men det står igjen å gjennomføre. Vi har til nå dyrket poteter, gressløk og agurker. Ungene synes det er så givende å få plante og plukke egen mat. Etterhvert håper jeg å få til mer av dette.

IMG_9063

IMG_9060

Ellers må jeg vise dere at Sunniva i dag laget frokost, og serverte til sine storesøstre på sengen. Er ikke dette en fin start på dagen så vet ikke jeg ☺️

IMG_9075

Tror det hadde en god effekt også, for i dag fikk Sunniva hjelp av Alida til å rydde rommet. Balsam for mammahjertet når søskene er gode mot hverandre ❤️

Den største gleden er å gjøre andre glad :)

For et par dager siden skulle jeg ta med den ene tenåringsjenta i huset til en velvære-salong. Vi hadde nemlig gitt henne gavekort på massasje/aromaterapi i bursdagsgave for en stund siden.

Men da dagen var kommet ville hun plutselig ikke likevel. Dette var bare en times tid før behandlingen skulle begynne.

Det var for sent å avbestille. Litt for ille å betale for noe slikt uten at timen ble benyttet. Hva skulle jeg gjøre? Skulle jeg ta den selv? Det hadde jeg virkelig hatt behov for, for å si det slik.

Men jeg hadde 7 og 8 åringen hjemme, skulle rekke å lage middag, hente i barnehagen om 1,5 time og fotballtrening om 2 timer. Her måtte jeg tenke fort.

Dette ble løsningen:

Sunniva og Kristiane på 8 og 7 år fikk dele timen og fikk seg en skikkelig nytelse! Dette er første gang de har fått oppleve noe slikt, men i følge dem, må det ikke bli den siste!

IMG_8901

IMG_8900

Vi fikk veldig dårlig tid etterpå med å rekke henting i barnehage, lekser, fotballtrening osv. Og middag, det ble kvelds denne dagen 😉

Men to svært fornøyde frøkner som var veldig takknemlig. «Hvorfor lar du oss få dette når vi lager så mye styr hjemme»? «Burde ikke du heller fått timen mamma?» Vel, jeg er jo glad i dere og vil dere skal ha det godt, uansett rot og drama. Dere lærer etterhvert, som storesøstrene deres, hehe 😉

Så til de grader skrivesperre for tiden!

Det er så fortvilt. Jeg har et vell av opplevelser å skrive om, det har vært en meget innholdsrik både sommer og høst.

Men jeg står bom fast! Argh!

For å nevne noe så har jeg og familien vært i ukebladet Hjemmet, jeg har feiret stort 40-års jubileum hvor jeg fikk noen morsomme overraskelser, det har vært utfordringer med barna og det å ha mange barn, og mye annet. Masse, masse jeg kunne skrevet om. Men får ikke ut skrivefingeren!

Jeg har i det siste tatt et skikkelig grep om egen helse. Noe som burde vært gjort for lenge siden. Jeg tror nok dette er hovedårsaken til at jeg ikke klarer skrive. For det jeg går gjennom nå er svært krevende, både fysisk men ikke minst psykisk.

IMG_8875
Kos og trøst prioriteres…

Jeg må likevel fortsatt klare det meste hverdagen byr på. Huske ditt, huske datt, fotballtreninger, fotballkamper, håndballtreninger, lekser, ting som skal tas med på skolen, møter, ting som må skaffes, ting som må ordnes, henting, bringing, timeavtaler på sykehus, husarbeid, bursdager, gaver osv, osv.

Men jeg har et sterkt ønske om å fortsette å blogge. Så prøver litt til før jeg eventuelt må gi opp.

Jeg synes det har vært svært givende å blogge. Tjener ikke en eneste krone på det siden jeg har en såpass ukjent blogg ( i forhold til Komikerfrue, Fotballfrue, Treningsfrue, Sophie Elise, Mamma til Michelle osv. Men det passer meg likevel så utrolig godt å få skrevet ned tanker samtidig som jeg kan dele opplevelser med dere lesere. Kanskje jeg heller skal begynne å vlogge?? 😉

Trodde jeg skulle komme igang for fullt etter sommeren. Men slik ble det ikke. Det jeg holder på med i forhold til helsen min, krever såpass mye at det tar en veldig stor plass i livet mitt nå.

Jeg er ikke klar til å dele noe om det foreløpig men kanskje etterhvert.

Ellers så går dagene unna i en fei! Ungene er aktive, både hjemme og ute. Det er mye å følge opp.

Det å ha barn i så ulike aldere er svært utfordrene. Men på samme tid spennende. Det gjelder å ha hjertet, øyne og ører åpne. Morsinstinktet må hele tiden være skjerpet.

Tenåringene går gjennom mye for tiden og det er mange valg som skal tas, både på skole og privat. Det dukker stadig opp nye problemstillinger og de må følges tett, for at jeg skal kunne gi de de støtte og veiledning der det trengs.

Jeg går med en redsel for at jeg ikke klarer å fange opp følelser eller problem, at de går gjennom ting jeg ikke fanger opp. Men så langt har de snakket med meg om alt, slik at jeg føler at jeg er til stede emosjonelt sett. Vi har jo disse kjøreturene våre, der alt kan snakkes om i fred og ro. Uten forstyrrelser fra småsøsken eller gjøremål i hjemmet. Disse turene har løst mange problemer og gitt mor/ungdom forholdet sterkere enn sterkest.

Akkurat nå sitter jeg i bilen og skriver. Det er nok her jeg jobber best, både med skriving og ungdommer 😉 Hjemme er det så mye annet som skal gjøres og som tar oppmerksomheten min.

Det er nydelig vær på sunnmøre for tiden. Sol fra morgen til kveld og 19-23 (!) varmegrader. Høstfargene har begynt å komme frem, det er bare så utrolig nydelig! Selv om det er deilig så gleder jeg meg til det blir litt kaldere og gjerne regn og vind også. Jeg elsker nemlig høsten med alt den byr på av farger og vær, enten det er sol eller skyer.

Min lillesøster er en ivrig hobbyfotograf. Hun tok med seg to av småbarna for å ta noen høst-bilder av de. Og for noen flotte bilder! Hun har virkelig greid å fange det spesielle lyset som er på denne tiden.

IMG_8884

IMG_8873

IMG_8874

IMG_8872

Skulle hatt henne som fast fotograf for å gjøre bloggen mer visuelt tilfredsstillende, men tror ikke hun hadde orket å bo her, hehehe ☺️

Artikkel hos NRK M&R, barnefri, bursdag, Minijugend, Mestrenes mester og nytt skole-/barnehageår

MYE SOM SKJER HER FOR TIDEN

Forrige uke deltok Sunniva på noe som heter Mestrenes mester for barn, i Ålesund. Dette er arrangert av en gruppe Fysioteraupeter der barna får oppleve utfordringer, oppgaver og mestring gjennom ulike aktiviteter. Sunniva hadde flotte dager og fikk lære mye.

IMG_8257

IMG_8335

IMG_8255

EN GOD SOLDAT HVILER NÅR H*N KAN

Helgen som var, var mildt sagt veldig forskjellig fra de fleste andre dager og helger. Vi har hatt mye barnepass, til og med nesten et døgn uten småbarn.

Det døgnet ble rett og slett brukt til å sløve på sofaen og i senga. Vi brukte disse timene til å hvile, hvile, spise, hvile og hvile.

IMG_8030

Perfekt oppladning til hverdagen!

Jeg skrev for noen dager siden om ei som har kommet inn i livet mitt igjen, og hun og mannen har tatt rollen som reserve-besteforeldre. Josefine har fått reise på hyttetur med disse herlige folkene og hunden deres.

IMG_8268

IMG_8288

Josefine har hatt en drømme-helg!

MINIJUGEND

På lørdagen var vi på en festival som heter Minijugend. Det er en barneutgave av en større festival som heter Jugendfest. Denne har vært arrangert i Ålesund i flere år, men i år var det premiere for Minijugend. Enorme mengder folk samlet for å se og høre på blant annet Marcus og Martinus. En herlig dag for store og små. Regner med dette blir nok en tradisjon så det er bare å ta turen neste år 🙂

IMG_8283

Når vi kom hjem ut på ettermiddagen, ringte min far og ville ha med seg Sunniva, Kristiane og Kristian på hyttetur i Sykkylven. Der har de plukket masse blåbær, kost seg foran peisen, lekt med mine gamle leker og ikke minst ute i naturen. Mange fine opplevelser med bestefaren sin!

BURSDAGSBARN OG FAMILIETID

Vi har også hatt bursdagsbarn i helga. Alida ble 14 år på søndag! Hurra for gode, gullet vårt ❤️Dagen ble feiret svært rolig med sine foreldre og kun én av søstrene på restaurant. Dette pga alle var på hyttetur… Alida synes det var litt stusselig og det forstår jeg godt når man er vant til å ha mye liv og røre rundt seg. Man savner det ikke før man får oppleve det motsatte.

Men ut på kvelden var alle samlet igjen og vi feiret med kake, sang, stjerneskudd og pakker. Etter et døgn med bare 3 av 9 personer hjemme, så merket vi hvor mye lunere og bedre det er for oss å være mange. Det er fantastisk godt å få noen timer fri, men det er virkelig godt å kjenne hvor mye glede vi faktisk har av hverandre også.

NYTT BARNEHAGE OG SKOLEÅR

I går var det skole og barnehagestart for alle barna. I år hadde vi ingen som hverken skulle begynne for første gang eller som skulle begynne på ny skole. I motsetning til i fjor da hadde vi intet mindre enn én som skulle begynne i barnehage, ei som skulle på ny avdeling i barnehagen, ei som skulle begynne i 1. klasse, ei som skulle begynne på ungdomsskolen og ei som skulle begynne på videregående. Altså 5 av 7 som tok et stort steg ut i livet.

INTERVJU MED NRK M&R

Det å skulle begynne på et nytt skoleår eller nytt barnehageår medfører gjerne at mye må skaffes av klær og utstyr. Jeg ble for noen dager siden intervjuet av NRK Møre og Romsdal ang dette. Interjvuet ble sendt på radio men de laget samtidig en reportasje om emnet her hjemme hos oss. Dere kan lese dette her: https://www.nrk.no/mr/slik-far-du-kontroll-pa-klaer-og-utstyr-til-skolestart-1.13641715

IMG_8200

Jeg hadde tenkt å lage et innlegg her på bloggen, men siden det finnes en reportasje så blir det med det i år. Still gjerne spørsmål om det er mer dere vil vite, jeg skal svare så godt jeg kan 🙂

FOTBALL

Vi er også i gang for fullt med fotballtreninger. Så nå gjelder det å holde stø kurs for å både huske og for å få tid til alt 😉

Mann og kone, kjærester, bestevenner. I dag har vi bryllupsdag.

I dag har jeg og min kjære Jan Henrik bryllupsdag. Dagen der vi lovet hverandre å holde sammen og støtte hverandre i gode og onde dager.

Dagen vi viste verden hvor høyt vi elsker hverandre, og feiret det med mennesker som betyr mye for oss.

Bryllupsdagen er en dag jeg ser på som dagen hvor vi blir minnet på hva vi har lovet hverandre. Dagen der jeg tenker ekstra over hvor mye vi faktisk elsker hverandre. Jeg tenker på dette i det daglige også. Men på bryllupsdagen, er det litt ekstra tid for ettertanke.

Jeg er glad vi har denne dagen. Vi opplever mange både gode og onde dager. Mye medgang og til de grader også motgang. Dette er utfordrende for kjærligheten.

Forholdet vårt og kjærligheten blir satt på mange prøver. Der er dager hvor det så vidt holder. Der er perioder hvor kjærligheten og forelskelsen blir svakere. På grunn av motgang, på grunn av prøvelser, på grunn av at vi er slitne….

Heldigvis er kjærligheten vår såpass sterk at den er mye større enn tvilen. Den er mye sterkere enn den er svak. Vi elsker hverandre og vi har hverandre. Vi er to.

Vi må ta vare på det vi har sammen. Pleie det. For det er ingen selvfølge at vi holder sammen. Det handler mye om å se den andre og ikke bare hva jeg vil, hva jeg trenger, hva er mitt mål…

Et forhold er ganske sammenlignbart med været. Noen ganger stormer det, noen ganger er det strålende sol, noen ganger er det en laber bris, noen ganger er det iskaldt før det smelter og solen skinner igjen.

Og som været som forandrer seg men består, slik er også vårt forhold og vår kjærlighet. Vi består, vi står sammen, vi er mann og kone.

Jeg nyter periodene med sol og skyfri himmel, forelskelsen blomstrer og gjør seg sterkere til neste gang det stormer eller er kaldt. Ofte er det også vindstille. Slik er livet, slik er kjærlighet, slik er forholdet.

Vi har så vanvittig mye sammen, alt vi har fått til, alle små personene av meg og deg. Det er magisk! Oss to for alltid Jan Henrik ❤️

IMG_8207

IMG_8206

IMG_8208

Sommerferien til en 7-barnsmor…

Hei og hå!

Nå er jeg tilbake etter å ha tatt en lang «ferie» . Med det mener jeg ferie fra bloggen, langt ifra ferie på hjemmebane….hehehe 😉

For med 4 små barn og 3 ungdommer i hus døgnet rundt i flere uker, det er alt annet enn ferie. Ikke helt uten grunn at jeg har et blodtrykk på 158/95 og en «hvilepuls» på noen og 90 for å si det sånn.

Men på samme tid så er det mye som er bedre med at det er skole-/barnehageferie også. Og ferie fra aktiviteter. Det er betydelig mye mindre som skal rekkes, forberedes, huskes og gjennomføres. Og DET er faktisk ferie!

Vi får også mer tid sammen, jeg og ungene. Mannen jobber og står på som vanlig. Å få mer tid sammen er jo på godt og vondt her og nå. Man går muligens hverandre litt på nervene etter noen uker men på lang sikt så mener jeg at det fører oss tettere sammen, som familie.

Men jeg kjenner at jeg lengter litt etter et pusterom nå. Jeg har hatt ungene døgnet rundt i ukesvis og de minste spør meg nok 10 spørsmål i minutt hver, uten å overdrive! I tillegg til andre «henvendelser» fra ungene gjennom døgnet, så koker det litt i topplokket nå.

«Hvor er bamsen min, kan jeg få en is, hvem er olderfaren min, kan jeg få en is, hvor gammel var jeg når lillebror ble født, hvorfor er det ikke fjell på Giske, kan vi lage vaffler, hvor mange fisker bor i havet, hvorfor kan du ikke lære meg å strikke, kan jeg få nye joggesko, kan vi reise til syden, kan jeg overnatte, kan jeg besøke noen, er det lenge til middag, kan jeg skifte klær, hvorfor står den der, kan du se når jeg danser, kan du høre denne samgen, hvor gammel er man når man får mensen, hvorfor heter kaptein stabeltann stabeltann, hvor mange hester kan jeg få, kan jeg få en is, kan jeg få en hund, hvorfor kan jeg ikke få en hund, kan jeg få en ponny da, kan jeg få en papegøye, hvorfor heter det bestemor, hvorfor ble jeg født, kan jeg få en is, hvor er pengene mine, kan du tørke meg, kan jeg få en is, kan jeg få en is, kan jeg få en is, kan jeg få en is, kan jeg få en is, blir du med ut og hoppe på trampolina, kan jeg få en is, hvem har tatt fargeblyanten min, hvorfor får hun mer enn meg, hvorfor er solen gul, hvorfor regner det kun på ene siden av bilen, hvorfor er magen din stor, hvem var du når du var liten, hva lekte dere med i gamledager (!), kan jeg få en is, kan du lese et eventyr, hvorfor må vi legge oss, hvorfor kvitrer fuglene, kan jeg få en is????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????………

En av storejentene mine spurte meg her en dag om hvordan i all verden jeg greier å svare på alt, og beholde fatningen gjennom dagen med alt trykket fra de små. Jeg har ikke noe godt svar på det, men hva er alternativet liksom? Jeg kan jo ikke annet enn å ta ansvar for hva jeg har stelt i stand ved å velge å få så mange barn.

Her en dag fikk jeg hele 2-3 timer heeeeelt alene i huset! Først da kjente jeg virkelig hvor sliten jeg er. Jeg hadde summing i ørene, jeg ble kvalm, jeg gråt og jeg verket i hele kroppen. Det var reaksjonen jeg fikk på å slappe av… Etter en stund kastet jeg av meg klærne, hoppet i noen lette, ledige klær, fant min elskede sofakrok, tok på meg dyne og såg på tv. Helt alene. Cola og potetgull, for meg selv, jeg fikk drikke opp colaen min uten ubåter… For en luksus!

Men i år har vi faktisk vært på en reise også. Det er hele 11-12 år siden sist vi tok en skikkelig ferie. Vi har ikke reist med fly siden i 2006, de tre yngste har ikke reist med fly i det hele tatt og Alida som blir 14 år nå har ikke reist med fly siden hun var 2-3 år.

IMG_7304
Flokken samlet utenfor flyplassen med masse sommerfugler i bagasjen 😉
IMG_7328
Endelig i lufta!! Ungene hylte av fryd!
IMG_7335
Spennende også å vente på bagasjen sin.

Men det er vel mest pga det er så dyrt for oss som er så mange. Charterferie for oss til syden er rett og slett en uoppnåelig drøm. For et all-inclusive opphold hvor ungene får bade dagen lang, og jeg får fri fra husarbeid og matlaging osv, det er en drøm det altså.

Det ble ikke all-incl og bading men det ble fly og hotellferie i år. Til Polen. Vi reiste til Gdansk med Wizzair, direktefly fra her vi bor og kun drøy 1,5 time i luften. Helt perfekt og veldig overkommelig på alle måter.

Vi bodde altså i gamlebyen av Gdansk på et helt ok hotell. Byen var rett og slett vakker med utallige imponerende bygninger. Dee var veldig mange turister men det føltes både rent og trygt i Gdansk.

IMG_7348

IMG_7363

Jeg kan ikke si at shopping var noe særlig billigere enn i Norge, med unntak av billige og bra sko, samt at det var salg når vi var der så jeg handlet en del sommerklær til gode priser.

Derimot så var matvarer, kaféer og restauranter betydelig rimeligere enn i Norge. Vi kunne spise oss gode og mette på spisesteder for alt fra 300-1000 kr for oss 8 (ei av storejentene var ikke med på denne turen). Stort sett havnet et måltid for oss på rundt 400-500, for god mat og drikke til 8 personer. Skal vi ut på restaurant her så blir det aldri under tusenlappen for oss.

IMG_7538
Dyreste måltidet vårt i Polen var på Hard Rock Café, men en god opplevelse uansett.

Vi var hele 10 dager i Polen og fikk oppleve mye. Hadde vi hatt mer penger og lenger tid kunne vi opplevd mye mer. Men 10 dager holdt. Om vi reiser tilbake til Polen (noe jeg tror vi gjør), så vil vi nok velge å bo i Sopot, da kan vi tilbringe flere dager på badestranden og heller ta dagstur inn til Gdansk for å se på byen og for å shoppe.

IMG_7480
Nydelig badestrand i Sopot

IMG_7498

Det var fantastisk å få se og oppleve et annet land, å komme seg vekk litt og få skape gode minner med familien.

IMG_7487

I løpet av sommeren har vi opplevd noe annet som er veldig verdifullt. En dame som jeg hadde en del med å gjøre for mange år siden, har kommet inn i livet mitt igjen. Og hun har rett og slett blitt mer som en reservebestemor til ungene våre. De har besøkt henne tre ganger i løpet av sommeren og hatt det så utrolig kjekt hos henne, mannen og ikke minst hunden 😉 Jeg føler dette er en berikelse for familien vår.

I morgen kommer her en journalist fra en radiokanal for å gjøre et intervju ang forberedelser til skole-/barnehagestart. Så jeg får bruke litt av dagen til å skrive ned mine rutiner slik at jeg vet noenlunde hva jeg skal nevne.

Det er alltid slik i intervju at jeg i ettertid kommer på ting jeg burde sagt eller noe jeg burde sagt på en annen måte osv. Men jeg har lært meg litt til at man får ikke frem alt på et intervju, så da må jeg bare håpe at lyttere og lesere forstår sammenhengen. Ellers får det bare bli som det blir 😉

Jeg skal jo bare gjøre det jeg bruker å gjøre i forkant av et nytt skoleår-/barehageår, bare at nå skal jeg snakke om der og dele med andre. Jeg er ikke helt sikker på hva som blir vinklingen på temaet, men dette kan jeg skrive om også her inne i etterkant av intervjuet.

Nå først skal vi på en liten søndasgsbiltur – mors lille timout fra husarbeid.

Håper dere også har hatt en fin sommer og at gode minner har blitt skapt, enten i hjemmeferie eller på en reise 💛 Jeg vil gjerne vise dere mer fra reisen vår og kommer med flere bilder i neste innelgg ☺️

40-års eventyret

Så var man blitt 40 år da…

IMG_6414
Meg på min første bursdag…

Jeg har egentlig gruet meg veldig til det. Ikke fordi jeg synes 40-åringer er gamle. Men for meg som føler meg som 25 (nei jeg ser ikke ut som jeg er det), så er det rett og slett vanskelig å forholde seg til at jeg har blitt «hele» 40. Jeg føler meg ikke helt som en av de voksne.

Det er utrolig mange som sier til meg at 40-årene er livets beste tid. Og det tviler jeg ikke på at det er for mange. Ungene begynner å bli store og selvhjulpne. Man har litt mindre gjeld etter å ha betalt på huslån en stund. Og med romsligere økonomi så er det noen stressfaktorer mindre, det er ikke til å komme fra for de fleste av oss uansett hvilke verdier en har.

Man har gjerne funnet sin plass i venneflokken. Man har tid og råd til å reise mer, både med og uten barn. Man har mer tid og overskudd til å date sin kjære.

Kanskje har man også fått hvilt seg litt etter småbarnslivet og funnet overskudd til å begynne å holde seg i bedre fysisk form. Man er mest sannsynlig ferdig med å ha konfirmanter.

Man er trygg på seg selv og sine meninger. Man vet å konsentrere seg om ting som virkelig betyr noe. Man har funnet roen og er mer harmonisk.

Så det må jo egentlig være topp å nå 40-årene!

Men det er ikke helt slik for meg. Jeg har fremdeles små barn og jeg ønsker meg forsåvidt flere. Men fornuften taler for første gang imot det. Så jeg må innfinne meg med at min tid som gravid/fødende/ammende/superkvinne er over.

IMG_6413
Her er jeg lettet over at min femte fødsel var over og at vi hadde fått nok et kjærlighetsbarn <3

Vi har ikke noe nedbetalt huslån, ikke noe spesielt med hverken tid eller penger til reising og dating. Jeg har ikke funnet min plass i venneflokken, jeg er ikke i bedre fysisk form og jeg har ikke fått hvilt meg. Vi har fremdeles 5 konfirmasjoner igjen…

Det meste av dette er på grunn av egne valg, så det er ikke ment som klaging. Jeg kunne gitt meg etter de tre første barna og hatt det som de fleste andre 40-åringer. Men for meg så hadde det blitt feil. Og da sier jeg ikke at alle andre gjør feil, jeg sier bare hvordan det er for meg.

IMG_6412
Meg som 14-åring, på den tiden drømte jeg om en slik familie jeg har fått.

Ja jeg er sliten og burde gå inn i 40-årene med mindre stress i vente. Med viten om at vi snart ikke skal gå gjennom en drøss med nye år med lekser og fau-møter. Innsamling til klasseturer 5-6 ganger til, over flere år. At det snart var slutt på sommeravslutninger, juleforestillinger, dugnader og så videre. Men slik er det ikke, tvert imot.

Likevel, jeg er så vanvittig glad for at jeg fremdeles har små barn, som hver eneste dag lærer meg å sette pris på de grunnleggende og viktige tingene i livet.

IMG_6415

Jeg nyter fremdeles tassende små skritt over gulvet.

Jeg er så vanvittig glad for at jeg fremdeles våkner av et kyss på kinnet av en liten barnemunn og ord som: «du er verdens beste mamma».

Det er så godt at en liten kropp søker min trygghet og varme når natta blir skummel.

Jeg gleder meg stort over at jeg (som en 40 år gammel 25-åring), har mange år fremfor meg med å glede små mennesker. Å oppleve at de jubler villt av å få en slush til 20 kroner. Å bli hoppende glad for at de får ha en venn på besøk. Og ikke minst at de kommer løpende mot meg med en klem og jubelrop, når jeg henter i barnehagen eller når jeg kommer hjem etter en tur på butikken.

Det er stort å fremdeles etter 17 år være heltinne og en av de viktigste i livet til noen.

Dette slipper jeg å savne på en stund. Jeg har kanskje ikke så mye egentid og penger. Og jeg føler meg ofte tygget og spyttet ut, men jeg er nå en 40-åring som fremdeles får nyte tiden der ungene er små. Og det er jeg takknemlig og glad for.

Nå høres det kanskje ut som jeg kun setter pris på å ha små barn. Men slik er det overhodet ikke. Det er mildt sagt utrolig spennende og givende å være mor til tenåringer. Midt inni alle nye problemstillinger og krav, så vokser det frem unge damer som beriker livet mitt på så mange måter. Og disse trenger meg også fortsatt. Men dette har jeg skrevet en del om før og kommer sikkert til å skrive en del om senere 😉

Selve feiringen av dagen ble forresten fantastisk. Jeg fikk frokost, blomster, gode ord og flotte gaver av familien min og noen venner.

Litt senere på dagen samlet vi mine søsken, foreldre, tantebarn, mann og barn/svigersønn på en restaurant og spiste et godt måltid.

IMG_6416

IMG_6417

Jeg ble til og med veldig overrasket…

For når vi skulle hjem etter restaurant besøket så spurte jeg Jan Henrik om hvor han hadde parkert. «Her» sa han, og pekte mot noen biler som stod parkert foran oss. Men jeg såg ikke bilen vår. «Du og jeg skal ikke hjem, vi skal videre….» Så viste han meg en ny flott Mercedes som han hadde fått lånt av svogeren min, og fortalte meg at vi skulle til Kristiansund og overnatte på hotell! Jan Henrik hadde ordnet med barnepass slik at jeg fikk slappe av et helt døgn.

Jeg ble så overveldet at jeg begynte å grine!

Og for en luksus å sitte i en ny, ren bil! Ganske avslappende det også skal jeg si dere 😉 Ikke helt det jeg er vant til.

Etter at det verste av den dårlige samvittigheten for å reise fra ungene hadde lagt seg, så begynte jeg å senke skuldrene og kjenne hvor godt det gjorde for både krop og sjel å gjøre dette. Kjente hvor skuldrene sank mer og mer for hvert minutt.

Når vi kom til Kristiansund, sjekket vi inn på hotell hvor Jan Henrik hadde ordnet med en flott rosebukett som jeg fikk på rommet.
På kvelden gikk vi på restaurant og spiste en nydelig middag.

IMG_6374
Ankomst hotellet i ny, flott bil 🙂
IMG_6386
Roser og utsikt på rommet.

Neste dag, etter frokost, så kjørte vi hjemover. Men vi tok ikke raskeste veien hjem. Min kjære mor var så snill og ryddet hjemme hos oss før vi kom hjem. Så jeg fikk virkelig hvile og nyte bursdagen min. Foreløpig er det helt greit å fylle 40 🙂

IMG_6411

IMG_6410

Tirsdags-tipset!

Nei nå er det bra lenge siden jeg delte et tips sist! Så her kommer et:

Barna mine er ville etter å lage slim for tiden og det er størknet mel osv flere steder i huset. Det er ikke alltid de treffer med oppskriften siden de har valgt å eksprimentere selv mens jeg er ute av huset. Dette fører til en masse rot og mye skrubbing.

Men ved hjelp av en pepperkakeform blir det betydelig enklere å fjerne. Dette tipset kan du også bruke etter at du har holdt på med deig på kjøkkenbenken. Vent til det har tørket inn og skrap i vei! 🙂

IMG_6226

IMG_6227

IMG_6225

NB: ikke alle overflater tåler denne type behandling, her må man bruke sunn fornuft 😉

Den store bursdagsuka…

Den kommende uken har vi hele tre bursdager å feire. I dag fyller Johanne 15 år, på fredag blir Josefine 5 år og lørdag blir jeg 40 år.

Ungene skal få feire og bli gjort stas på. Det fortjener de!

Johanne har allerede hatt selskap. Hun hadde jentene fra klassen og et par bestevenninner utenom. Det er så utrolig stor forskjell på å ha barneselskap og ungdomselskap. Sistnevnte er betydelig enklere selv om de ofte er flere. Og maten er litt mer arbeid med siden de vil ha slike ting som taco, pizza eller lasagne. Men de sitter i ro og roter ikke i det hele tatt 😉

IMG_6198
Her er det dekket til fest for å feire Johanne 🙂
IMG_6202
En dessert som tok 2 minutt å «lage» men til stor begeistring likevel 😉

Gratulerer sååå mye med dagen til vår kjære, tøffe Johanne!

IMG_6204
Johanne og islandshesten vår Leiknir <3

Josefine skal har barnebursdag på dagen sin. Da kommer alle som er født samme året som hun, tror de er 12-13 barn tilsammen. Da blir det ballonger, is og høyt støynivå vil jeg tro.

Jeg har ingen store planer for min egen dag. Jeg er en såkalt bursdagsperson, jeg elsker å feire andre og det kribler fortsatt i magen på meg selv når det er jeg som har bursdag. Men jeg gikk litt for høyt ut denne gangen og det endte med et «smell». Jeg inviterte nok alt for mange (sliter med å utelate noen), men svært få hadde anledning til å komme.

Midten av juni er en dårlig tid å ha bursdag i her hvor vi bor, for det er så mye annet som blir arrangert. Så da bare droppet jeg det forsøket.

Men jeg jeg vet jeg i det minste slipper å lage middag, vi skal ut og spise sammen med mine foreldre og søsken med familie. Det er alle tiders!

Noe jeg akkurat har tenkt på er at begge barna våre som er født i juni har navn som begynner på j. Det virker planlagt men det er altså helt tilfeldig. Eller, tilfeldig er det kanskje ikke, men ikke bevisst.

I ettermiddag må vi få gjort litt stas på Johanne før det er fotballkamp for laget jeg trener. Både Johanne og Sofie spiller der. Får håpe vi vinner, det vil gjøre Johanne sin bursdag ekstra bra 😉

IMG_6053

Nå skal jeg straks avgårde til sykehuset til en utredning i forhold til hoften/ryggen min. Jeg har fått plass hos Fys.med. og slik jeg har forstått det så tar den første konsultasjonen omtrent 3 timer. Jeg er svært glad for at jeg får denne utredningen, samtidig gruer jeg meg veldig.

Jeg må legge alle kortene på bordet og blottlegge masse synptom og følelser rundt dette, samt vise kroppen min. Jeg hater virkelig slikt. Det sitter så langt inne for meg å syte. Jeg vet jo at det ikke er syting. Men jeg har en sperre på å legge ut om alt, hvertfall muntlig. Og da er det kanskje ikke så rart at legene sliter med å finne ut av problemene mine.

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg har det slik, men vet at det er en blanding av å ikke like å være til bry og at det er litt nedverdigende.

Hva skal jeg gjøre for å bli kvitt disse tankene? Hvordan skal jeg klare å åpne meg?